I dag fordyper vi oss i et tema som har vakt stor interesse gjennom årene: Kirgisløk. Fra opprinnelsen til i dag har Kirgisløk vekket nysgjerrigheten til både akademikere, forskere og entusiaster. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Kirgisløk, fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i dag. Bli med oss på denne reisen gjennom historien og implikasjonene til Kirgisløk, for å oppdage dens innflytelse på forskjellige områder og dens betydning i samtidsverdenen.
Kirgisløk | |||
---|---|---|---|
![]() 'Purple Sensation'
| |||
Nomenklatur | |||
Allium aflatunense B.Fedtsch. | |||
Populærnavn | |||
kirgisløk | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Gruppe | blomsterplanter | ||
Gruppe | enfrøbladete planter | ||
Orden | aspargesordenen | ||
Familie | påskeliljefamilien | ||
Underfamilie | Allioideae | ||
Slekt | løkslekta | ||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | Sentral-Asia |
Kirgisløk (Allium aflatunense) er en løkart.
Den er 50–120 cm høy og har 6–8 blader som er 2–10 cm brede og blir visne og gule ved blomstring. Blomsterstanden er kuleformet og 5–10 cm bred. Blomstene er blekfiolette. Frukten er en 5 mm lang kapsel. Blomstringstida er i juni–juli.[1]
Arten kommer opprinnelig fra Kasakhstan og Kirgisistan i Sentral-Asia.[2] Den vokser naturlig i basiske jordarter og tolererer skrinne og tørre forhold.
Kirgisløk dyrkes i hager og kan brukes i nesten hele Norge hvis den plantes på et lunt og veldrenert sted. Kultivaren 'Purple Sensation' har sterkere blomsterfarge. Planten blir ofte brukt sammen med roser og halvhøye stauder som skjuler de visne bladene.[3]
På 2000-tallet er den blitt en populær hageplante i hele verden. Dens popularitet har vokst frem fra kjente hagedesignere som Piet Oudolf i den naturalistiske staude-bevegelsen. Bevegelsen har hentet inspirasjon fra den nordamerikanske prærien, som områdene i Sentral-Asia kan bære mye likhet til.[4]