I dagens verden har Thorkild Hansen blitt et relevant tema som påvirker ulike aspekter av hverdagen vår. Dens innflytelse er tydelig på områder som økonomi, politikk, samfunn og kultur. Fra Thorkild Hansen har det skapt en intens debatt som søker å forstå dens implikasjoner og konsekvenser i dybden. Ettersom Thorkild Hansen fortsetter å få relevans, er det avgjørende å analysere dens ulike fasetter og forstå hvordan de påvirker vår virkelighet. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Thorkild Hansen og dens innvirkning på hverdagskontekstene våre.
Thorkild Hansen | |||
---|---|---|---|
Født | 9. jan. 1927[1][2][3][4]![]() Ordrup | ||
Død | 4. feb. 1989[2][3][5][6]![]() Karibia | ||
Beskjeftigelse | Skribent,[7] journalist, selvbiograf, litteraturhistoriker | ||
Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark[8] | ||
Språk | Dansk[9][10] | ||
Utmerkelser | Søren Gyldendal-prisen (1963) De Gyldne Laurbær (1965) | ||
IMDb | IMDb |
Thorkild Hansen (født 9. januar 1927 i Ordrup, død 4. februar 1989) var en dansk forfatter.
Thorkild Hansen arbeidet i flere år i Paris som utenrikskorrespondent for danske aviser. Hansen er best kjent for sin romantrilogi om den danske slavehandelen: Slavernes kyst (1967), Slavernes skibe (1968) og Slavernes øer (1970). For dette verket mottok han Nordisk råds litteraturpris i 1971.
I 1962 utgav han Det lykkelige Arabia om en dansk vitenskapelig ekspedisjon til Jemen i 1761-67.
I 1963 utkom Jens Munk om den dansk-norske sjøkapteinen som i 1619 forsøkte å finne Nordvestpassasjen.
I 1978 utgav han trebindsbiografien Prosessen mod Hamsun, som vakte stor debatt, ikke minst i Norge. Hansen ytret seg sterkt kritisk til behandlingen Hamsun hadde blitt utsatt for i Norge etter andre verdenskrig. Jan Troells spillefilm Hamsun fra 1996, med Max von Sydow i rollen som Knut Hamsun og Ghita Nørby som Marie Hamsun, bygget på Thorkild Hansens biografi og Marie Hamsuns selvbiografiske verk Regnbuen.