Indre Sogn

I dag vil vi snakke om Indre Sogn. Dette er et tema som har fått stor aktualitet i nyere tid, og det er viktig å studere det i dybden for å forstå dets innvirkning på samfunnet vårt. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter av Indre Sogn, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innflytelse på forskjellige områder. I tillegg vil vi analysere de ulike perspektivene som finnes på Indre Sogn, for å kunne tilby en helhetlig og objektiv visjon. Uten tvil er Indre Sogn et tema som inviterer til refleksjon og debatt, og vi er sikre på at denne artikkelen vil være berikende for våre lesere.

Distrikter i Vestland:
  Nordfjord
  Sunnfjord
  Indre Sogn
  Ytre Sogn
  Nordhordland
  Midthordland
  Sunnhordland
  Hardanger
  Voss

Indre Sogn er en betegnelse på kommunene og landområdet rundt indre del av Sognefjorden. Distriktet Indre Sogn omfatter kommunene Vik, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster og Sogndal. Den andre delen av Sogn heter Ytre Sogn. Indre Sogn var tidligere fogderi i Nordre Bergenhus Amt (fra 1919 kalt Sogn og Fjordane fylke).

Indre Sogn har et samlet areal på 8 584 km² og 28 756 innbyggere per 27. februar 2020.[1]

Noen kilder regner bare Luster og Årdal som Indre Sogn, med Sogndal (inkludert Leikanger), Lærdal og Aurland i Midtre Sogn.[2]

Noen kilder plasserer Aurland, Leikanger, Balestrand og Vik i midtre Sogn. Vest for Balestrand og Vik hører Sogn tradisjonelt til de nordvestlandske dialektene på samme måte som Nordfjord og Sunnfjord. Innenfor denne dialektgrensen kalles dialekten sognemål. Dialekten i Ytre Sogn, Sunnfjord og Nordfjord kalles også fjordamål. De Nordvestlandske dialektene går fra Ytre Sogn til Romsdalsfjorden.[3][4]

Kommuner i Indre Sogn

Indre Sogn omfattes av 6 kommuner:

Nr Våpen Navn Innbyggere Målform
4639 Viks kommunevåpen Vik 2 551 Nynorsk
4640 Sogndal komm 2020 Sogndal 12 319 Nynorsk
4641 Aurlands kommunevåpen Aurland 1 800 Nynorsk
4642 Lærdals kommunevåpen Lærdal 2 160 Nynorsk
4643 Årdals kommunevåpen Årdal 5 239 Nynorsk
4644 Lusters kommunevåpen Luster 5 371 Nynorsk

Tettsteder

Tettsteder i Indre Sogn, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):[5]

Politikk

Stortingsvalgene 1906-1918

Indre Sogn var en valgkrets i Nordre Bergenhus amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[6] Indre Sogn valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Indre Sogn bestod av herredene Jostedal, Lyster/Luster, Hafslo, Årdal, Lærdal, Borgund, Sogndal og Aurland med rundt 16 000 innbyggere og 8 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[7][8]

Valgresultat

Valgår Venstre Samlingspartiet Arbeiderdemokratene Landmandspartiet Socialistene
1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[9] 1 048 57,4% 618 33,9%
1909[10] 1 342 56,3% 1 018(FV og H) 42,7%
1912[11] 1 979 64,7% 1 068(H og FV) 34,9%
1915[12] 1 141 36,0% 2 273 52,8% 934 29,5% 1 234 28,7% 786 24,8% 758 17,6%
305 9,6%
1918[13] 1 307 43,9% 1 720 49,8% 568(H og FV) 18,8% 611 17,7% 672 22,2% 696 20,2% 453 15,0% 422 12,2%

Stortingsrepresentanter

Periode Representant Parti Vararepresentant
1907–1909 Gårdbruker Sjur Torleifsen Næss, Lyster Venstre Lærer og gårdbruker O. I. Hillestad
1910–1912 Gårdbruker Sjur Torleifsen Næss, Lyster Venstre Lærer og kirkesanger Vilhelm Kristian Magelsen Flugeim, Sogndal
1913–1915 Gårdbruker Sjur Torleifsen Næss, Lyster Venstre Kirkesanger Vilhelm Kristian Magelsen Flugeim, Sogndal
1916–1918 Gårdbruker Sjur Torleifsen Næss, Lyster Venstre Kirkesanger Vilhelm Kristian Magelsen Flugeim, Sogndal
1919–1921 Gårdbruker Sjur Torleifsen Næss, Luster Venstre Gårdbruker Per Klingenberg Hestetun, Aardal

Se også

Referanser

  1. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 27. februar 2020
  2. ^ Norge. Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen. 1963. 
  3. ^ Ølmheim, Per Arvid (1983). ".. sa sogningen til fjordingen": målføre i Sogn og Fjordane. : Sogn mållag. Firda mållag. ISBN 8299100518. 
  4. ^ Hægstad, Marius (1907). Vestnorske maalføre fyre 1350. Kristiania: I kommisjon hos Dybwad. 
  5. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  6. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69. 
  7. ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  8. ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  9. ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  10. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  11. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  12. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  13. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.