Khryseis

I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Khryseis, og utforske dens opprinnelse, evolusjon og relevans i dag. Khryseis har vært et tema for interesse og debatt i flere tiår, og fanget oppmerksomheten til både akademikere, eksperter og entusiaster. Når vi dykker ned i denne analysen, vil vi undersøke de ulike aspektene som utgjør Khryseis, fra dens historiske aspekter til dens innvirkning på det moderne samfunnet. Gjennom denne utforskningen håper vi å belyse de ulike aspektene som gjør Khryseis til et fascinerende og relevant tema i samtiden.

Khryseis
Khryses ber for sin datter Khryseis, romersk mosaikk, 300-tallet e.Kr.
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΧρυσηΐς
ForeldreKhryses
BostedKhryse ved Troja
TeksterHomer,
Hyginus,
Eustathios

Khryseis (gresk: Χρυσηΐς, Khrysēís) er i henhold til gresk mytologi en trojansk kvinne, datter av Khryses, en prest for Apollon ved Khryse, en mindre by i nærheten av Troja. Likheten i navnene mellom datter, far og deres by er påfallende, og likelydende het hennes onkel Brises og hennes kusine Briseis. Khryseis' navn er kjent fra Homers Iliaden, hvor det betyr ganske enkelt «datter»; senere forfattere oppga det som de mente var hennes virkelige navn, Astynome (Ἀστυνόμη).[1][2]

I Iliaden tar den greske hærfører Agamemnon henne til fange og innrømmer at Khryseis er flottere enn selv hans egen hustru. Han beholder henne som krigsbytte og slave, og avviser å la hennes far Khryses å betale løsepenger for henne. Et orakel for Apollon lot deretter en sykdom ramme den greske hæren, og Agamemnon ble til sist tvunget til å bøyde av. Han lar Odyssevs gi Khryseis tilbake til hennes far for å få slutt på plagene. Agamemnon utjevner dette ved å overta en annens krigsbytte som erstatning, han tok Briseis fra Akilles. Det var en handling som fornærmet Akilles dypt, og som deretter nektet å delta videre i Trojakrigen, noe som førte til en avgjørende konflikt for de to greske heltene.[3]

En senere gresk legende, bevart i Hyginus' Fabulæ, hevdet at Khryseis hadde en sønn med Agamemnon. I middelalderen og senere i renessansens litteratur ble Khryseis utviklet til den litterære figuren Kressida, blant annet hos William Shakespeare i hans drama Troilus and Cressida (ca. 1603).[4]

Referanser

  1. ^ Skolia på Iliaden, 1.392; Hesychios: Lexicon; Malalas: Kronografia 100; Eustathios fra Thessalonike: Kommentar på Iliaden 1.123.9 van der Valk
  2. ^ På samme vis oppgis det at Briseis egentlige navn var Hippodameia
  3. ^ «Chryseis», Encyclopedia Mythica
  4. ^ Ashley, Tim (22. august 2009): «Dangerous liaisons», The Guardian. Sitat: «...a woman whose name shifts with each retelling. Shakespeare, the last major writer to tackle their story, calls her Cressida.»