I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Sosialistisk Folkeparti, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Sosialistisk Folkeparti har vært gjenstand for flere studier og forskning gjennom årene, og dets innvirkning på det moderne samfunnet er ubestridelig. Siden oppdagelsen har Sosialistisk Folkeparti generert endeløse debatter og kontroverser, og vekket enestående interesse for ulike kunnskapsområder. Gjennom de neste linjene vil vi fordype oss i de mest relevante detaljene om Sosialistisk Folkeparti, utforske historien, dens innflytelse i dag og fremtidsperspektivene den tilbyr. Det spiller ingen rolle om du er ekspert på emnet eller bare nysgjerrig, denne artikkelen vil gi deg et berikende og komplett blikk på Sosialistisk Folkeparti.
Sosialistisk Folkeparti | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Leder(e) | Knut Løfsnes, Torolv Solheim, Finn Gustavsen, Stein Ørnhøi | ||
Grunnlagt | 16. april 1961 | ||
Nedlagt | 30. april 1976 | ||
Forgjenger | Arbeiderpartiet | ||
Etterfulgt av | Sosialistisk Venstreparti | ||
Avis | Orientering | ||
Ungdomsorg. | Rød Ungdom (1963–1969) Socialistisk Folkepartis Ungdom (november 1969–1975) | ||
Ideologi | Sosialisme | ||
Stortinget | 13 / 169
|
År | Bef. | ± % |
---|---|---|
1963 | 3 295 | — |
1965 | 3 224 | −2,2 % |
1967 | 4 140 | +28,4 % |
1971 | 2 437 | −41,1 % |
1972 | 3 813 | +56,5 % |
1973 | 4 555 | +19,5 % |
Kilde: [1] |
Sosialistisk Folkeparti (SF) var et norsk politisk parti som eksisterte fra 1961 til 1975. Partiet var langt på vei en forløper for Sosialistisk Venstreparti.
Bakgrunnen for dannelsen av SF var misnøye med Arbeiderpartiets utenrikspolitikk, spesielt Norges NATO-medlemskap under den kalde krigen og Arbeiderpartiets ønske om å åpne for utplassering av atomvåpen på norsk jord. Regjeringen Gerhardsens behandling av den såkalte Cuba-saken var også en medvirkende faktor.[2] En gruppe rundt avisen Orientering ble ekskludert fra Arbeiderpartiet i 1961. Denne gruppen, som sto for «det tredje standpunkt» i utenrikspolitiske spørsmål, uavhengighet fra både USA og Sovjetunionen, stiftet samme år Sosialistisk Folkeparti. Sosialistisk Folkeparti var i radikal opposisjon til den norske utenrikspolitikken, særlig i spørsmål som Vietnamkrigen, NATO-medlemskap og de tette båndene til USA.
Ved valget til Stortinget samme år fikk partiet valgt inn to representanter, Finn Gustavsen fra Oslo og Asbjørn Holm fra Nordland. Med dette mistet Arbeiderpartiet flertallet sitt. De fikk 74 mandater, like mange som de borgerlige til sammen. Denne vippeposisjonen brukte SF til å felle Einar Gerhardsens regjering på Kings Bay-saken i 1963 selv om de like etter innstilte på at Arbeiderpartiet skulle danne ny regjering, noe AP sa nei til. Det førte til den første borgerlige regjeringen etter krigen. Holm og Gustavsen ble gjenvalgt i 1965.
Partiets ungdomsorganisasjon Sosialistisk Ungdomsforbund (SUF) begynte etter hvert å bevege seg i retning av marxisme-leninisme, noe som førte til et brudd i 1969. Arbeidernes kommunistparti, Rød Ungdom og Rød Valgallianse er følger av dette bruddet. Etter dette ble Sosialistisk Folkepartis Ungdom (SFU) opprettet.
SF falt ut av Stortinget i 1969, men fikk igjen representasjon etter at Arne Kielland i 1972 meldte overgang fra Arbeiderpartiet. SF var den viktigste kraften bak dannelsen av Sosialistisk Valgforbund som senere ble til Sosialistisk Venstreparti, som i stor grad er å betrakte som SFs direkte etterfølger.
Forholdet mellom SF og Arbeiderpartiet var preget av sterk gjensidig antipati. «Da tente jeg sigaren» skal Einar Gerhardsen ha sagt om valgnatten 1969, da SF falt ut av Stortinget.[3]
Årstall | Prosent av stemmene | Antall stortingsrepresentanter |
---|---|---|
1961 | 2,4% | 2 / 150
|
1965 | 6,0% | 2 / 150
|
1969 | 3,4% | 0 / 150
|
1973 | 13 / 155
|
Årstall | Prosent av stemmene | Mandater |
---|---|---|
1963 | 2,8% | 183 / 14 213
|
1967 | 5,1% | 433 / 13 484
|
1971 | 4,0% | 285 / 13 392
|