I denne artikkelen vil vi utforske temaet Jonathan Demme for å analysere dets innvirkning og relevans i dagens samfunn. Jonathan Demme har vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder, enten det er på det akademiske, sosiale, kulturelle eller politiske området. Dens innflytelse har vært betydelig i måten mennesker oppfatter og nærmer seg visse problemer, så vel som i måten de fungerer i miljøet. Gjennom denne teksten vil vi undersøke ulike aspekter knyttet til Jonathan Demme, fra opprinnelsen og utviklingen til dens mulige implikasjoner for fremtiden. Denne artikkelen tar sikte på å gi et omfattende og helhetlig syn på Jonathan Demme, for å fremme en dypere og mer reflektert forståelse av dette emnet.
Jonathan Demme | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Robert Jonathan Demme 22. feb. 1944[1][2][3][4] ![]() Baldwin[5] | ||
Død | 26. apr. 2017[6][1][3][4]![]() Manhattan[6] | ||
Beskjeftigelse | Filmregissør, filmprodusent, manusforfatter, skribent, filmskuespiller, filmfotograf, filmmusikkomponist, dokumentarfilmskaper, produsent, regissør, komponist, filmmanuskriptforfatter ![]() | ||
Utdannet ved | University of Florida Southwest Miami High School | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Utmerkelser | Oscar for beste regi (1991) (for verk: Nattsvermeren, tema for: Den 64. Oscar-utdelingen)[5] Directors Guild of America Award for Outstanding Directing – Feature Film (1991) (for verk: Nattsvermeren)[5] National Board of Review Award for beste film | ||
Jonathan Demme (født 22. februar 1944 i Baldwin i staten New York i USA, død 26. april 2017 i New York City[7]) var en amerikansk filmregissør.
Johathan Demme vokste opp på Long Island. I en alder av 15 år flyttet han med sin familie til Miami, der han gikk på high school og college. Etter eget utsagn[hvor?] var han på dette tidspunkt allerede en «movie junkie», som imidlertid avgrenset sin interesse til amerikansk film. Den første Nouvelle Vague-film han fikk se, var François Truffauts Skyt på pianisten (1960), som gjorde et stort inntrykk på ham. Demme fikk redaksjonen i collegeavisen til å benytte ham som filmkritiker.
Etter college studerte Demme veterinærmedisin, men han måtte slutte på grunn av manglende kjemikunnskaper.[trenger referanse] Han skrev filmkritikker for mindre aviser, til farens nye bekjentskap, produsenten Joseph E. Levine, fikk det slik lempet at Demme fikk jobb som presseagent.
Jonathan Demme startet sin karriere i «stallen» til kultregissør og produsent Roger Corman. Etter diverse småjobber, hovedsakelig som manusforfatter, regidebuterte han i 1974 med Caged Heart. Denne lavbudsjettsfilmen, i den såkalte exploitation-sjangeren, ble etterfulgt av den lignende Crazy Mama (1975).
Demmes gjennombrudd kom i 1980 med komedien Melvin and Howard. Filmen vant to Oscar-priser, for beste kvinnelige birolle (Mary Steenburgen) og beste originalmanus (Bo Goldman).
Utover 1980-tallet ble Demme kjent for å være en regissør med spesielt øye for kvinnelige hovedpersoner, og ble en favoritt blant mange skuespillerinner. Han regisserte blant andre Goldie Hawn i Swing Shift (1984), Michelle Pfeiffer i Gift med mafiaen (1988), Jodie Foster i Nattsvermeren (1991), Oprah Winfrey i Beloved (1998) og Anne Hathaway i Rachel Getting Married (2008).
Han vant i 1991 en Oscar for beste regi med filmen Nattsvermeren (The Silence of the Lambs).[8]
Demme regisserte også flere dokumentarfilmer, blant annet Talking Heads-filmen Stop Making Sense (1984), Spalding Grays monolog Swimming to Cambodia (1987), Neil Young: Heart of Gold (2006, halvveis portrett og halvveis konserfilm om Neil Young), og Jimmy Carter Man from Plains i 2007, om USAs 39. president, Jimmy Carter.
Demme regisserte også flere musikkvideoer, blant annet for New Order, Suzanne Vega og Bruce Springsteen.
Demme var onkel til regissøren Ted Demme.