Johan Grøttumsbråten

I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Johan Grøttumsbråten, med sikte på å fordype oss i dens betydning, betydning og relevans på ulike områder. Fra dens innvirkning på dagens samfunn til dens innflytelse på spesifikke områder, har Johan Grøttumsbråten fanget oppmerksomheten til eksperter og forskere fra forskjellige disipliner. Gjennom en detaljert og mangefasettert analyse vil ulike perspektiver presenteres som gjør at leserne fullt ut kan forstå betydningen av Johan Grøttumsbråten og dens innvirkning på samtiden. Denne artikkelen søker å gi en omfattende og berikende visjon av Johan Grøttumsbråten, og gi relevant og oppdatert informasjon som bidrar til kunnskap og forståelse av dette emnet.

Johan Grøttumsbråten
Født24. feb. 1899[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Christiania
Død21. jan. 1983[3][4][5]Rediger på Wikidata (83 år)
Vestre Aker
BeskjeftigelseSkihopper, langrennsløper, kombinertløper Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserHolmenkollmedaljen (1924)
SportKombinert[6]
langrenn
skihopping
Høyde180 centimeter
Johan Grøttumsbråten på Commons

Johan Hagbart Pedersen Grøttumsbråten (1899–1983) var en norsk langrenns- og kombinertløper aktiv på 1920-tallet. Han vant OL-gull hele tre ganger. Han representerte Sørkedalens IF, og senere IL i BUL, Oslo.

Biografi

Grøttumsbråten ble olympisk mester i kombinert både i St. Moritz 1928 og i Lake Placid 1932. I sistnevnte vinter-OL var han dessuten norsk flaggbærer. I 1928 vant han også gull på 18 km langrenn. Han ble også verdensmester tre ganger, i kombinert i 1926 og 1931. I 1926 ble han også verdensmester på 18 km langrenn.

Han vant kombinert i Holmenkollrennene fem ganger, i 1923, 1926, 1928, 1929 og 1931. Han tok også fem seire i det kombinerte langrennet. Han vant ti kongepokaler i årene 1922–1931.[7]

I 1924 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.

Under krigen gjorde Grøttumsbråten en stor innsats for Norge og var en periode kurersjef i den hemmelige etterretningsorganisasjonen XU, inntil han i 1944 måtte rømme til Sverige. Han fortsatte etterretningsarbeidet i landflyktighet.[8]

I 1999 ble det reist en skulptur med skiløperen som motiv i forbindelse med Grøttumsbråtens 100-årsjubileum. Skulpturen står ved Frognerseteren, nær Sportsrestauranten («Sporten») og er utført av Nils Aas og reist av BUL (Bondeungdomslaget i Oslo).[9]

Meritter

De olympiske ringer Olympiske leker
Medalje Øvelse OL Sted
Gull 18 km 1928 St. Moritz
Gull Kombinert 1928 St. Moritz
Gull Kombinert 1932 Lake Placid
Sølv 18 km 1924 Chamonix
Bronse 50 km 1924 Chamonix
Bronse Kombinert 1924 Chamonix
Verdensmesterskap
Medalje Øvelse År Sted
Gull 18 km 1931 Oberhof
Gull Kombinert 1926 Lahtis
Gull Kombinert 1931 Oberhof

Se også

Referanser

  1. ^ media.digitalarkivet.no, besøkt 4. desember 2018
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Johan_Grøttumsbråten
  3. ^ a b Olympic.org athletes database, Olympic.org utøver-ID johan-grottumsbraaten, besøkt 4. desember 2018
  4. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 170381646, besøkt 4. desember 2018
  5. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Johan_Grøttumsbråten, besøkt 4. desember 2018
  6. ^ FIS-databasen, FIS kombinertutøver-ID 21915, besøkt 26. april 2022
  7. ^ Norske skiløpere. Oslo: Skiforlaget - Erling Ranheim. 1958. s. 138–139. 
  8. ^ Sæter & Sæter, 2007
  9. ^ Tvedt, Knut Are (2010). Oslo byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 9788257317607. 

Litteratur

  • Bø, Olav: Johan Grøttumsbråten – skikonge og motstandsmann. Oslo 1999. Universitetsforlaget
  • Gotaas, Thor (2003). Først i løypa: historien om langrenn i Norge. Oslo: Andresen og Butenschøn. ISBN 82-7694-139-7. 
  • Sæter, E. & Sæter, S. (2007). XU: I hemmeleg teneste 1940–45 (3 utg.). Oslo: Det Norske Samlaget. 

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Thoralf Strømstad 		Holmenkollmedaljen
Sammen med Harald Økern
(1924)
 Neste mottaker:
Einar Landvik