I denne artikkelen skal vi fordype oss i emnet Sven Selånger. Sven Selånger er et tema som har skapt stor interesse på ulike samfunnsområder, fra politikk til vitenskap. Gjennom historien har Sven Selånger vært gjenstand for flere undersøkelser og debatter, noe som har ført til større forståelse og kunnskap om temaet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Sven Selånger, samt dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens fremtidige implikasjoner er Sven Selånger et svært relevant emne som fortjener å bli analysert i dybden.
Sven Selånger | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 19. mars 1907[1]![]() Sverige | ||
Død | 9. nov. 1992![]() Sundsvall | ||
Beskjeftigelse | Skiløper, alpinist, skihopper, kombinertløper, langrennsløper ![]() | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Utmerkelser | Holmenkollmedaljen (1939) | ||
Sven Ivan Selånger (født Eriksson, 1907–1992) var en svensk skiløper som konkurrerte på 1920- og 1930-tallet.
Han ble svensk mester i hopp 8 ganger: i 1928, 1931, 1933, 1935, 1936, 1938, 1939 og 1941. I kombinert ble han svensk mester i 1927, 1928 og 1930. Han var også aktiv i slalåm i siste halvdel av 1930-tallet, og ble svensk mester i slalåm i 1938.
Selånger vant Holmenkollrennet i 1939, som første utlending. Samme år ble han også første utlending som vant Holmenkollmedaljen, sammen med Lars Bergendahl og Trygve Brodahl. Han vant også Svenska Dagbladets gullmedalje i 1939.[2]
Selånger konkurrerte som Sven Eriksson fram til vinter-OL i 1936, da han byttet etternavn til Selånger, etter sitt hjemsted, fordi det var så mange svensker som het Eriksson.
I 1988 ble det lagd en svensk dokumentarfilm om svenske skiløpere og -hoppere, De sista skidåkarna. Her var Sven Selånger med, sammen med mange andre, som Hjalmar Bergström, Nils «Mora-Nisse» Karlsson, Gustav Husum-Jonsson, Arthur Häggblad og Martin Matsbo.