Nordiske grener under vinter-OL

De siste tiårene har Nordiske grener under vinter-OL vært gjenstand for økende interesse blant forskere, akademikere og fagfolk fra ulike felt. Virkningen av Nordiske grener under vinter-OL på det moderne samfunnet er ubestridelig, implikasjonene varierer fra den økonomiske til den kulturelle sfæren, inkludert helse- og teknologifeltet. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Nordiske grener under vinter-OL og analysere dens innflytelse på ulike aspekter av hverdagen vår. Fra sin rolle i dannelsen av identiteter til sin deltakelse i utviklingen av forretningsstrategier, har Nordiske grener under vinter-OL blitt et relevant tema som fortjener å bli undersøkt fra flere perspektiver. Gjennom analysen av Nordiske grener under vinter-OL søker vi å kaste lys over dens implikasjoner og avdekke dens kompleksitet, for bedre å forstå dens rolle i samtiden.

De olympiske ringer
De olympiske ringer
Nordiske grener
Nordiske grener

Det har blitt konkurrert i nordiske grener i vinter-OL siden de første vinterlekene i 1924.

De nordiske grenene består per 2026 av:

Kvinner fikk første gang delta i langrennsøvelsene i Vinter-OL 1952 i Oslo, mens i Vinter-OL 2014 i Sotsji deltok kvinner for første gang i skihopping.

Kvinner har aldri fått delta i kombinert i vinterlekene, og kombinertrenn for kvinner er heller ikke med på det olympiske programmet for Vinter-OL 2026.[1][2]

Referanser

  1. ^ «OL-nei for kombinertkvinnene – De kvinnelige kombinertløperne får ikke delta under Cortina-OL i 2026». skiforbundet.no. 24. juni 2022. Besøkt 8. april 2025. 
  2. ^ «Kombinertstjerne vant med «skjegg»: – Irriterer oss noe jævlig». nrk.no. 19. november 2022. Besøkt 8. april 2025. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata