I dagens verden har Jiří Trnka fått stor betydning på ulike områder av livet vårt. Fra politikk til teknologi, kultur og samfunn har Jiří Trnka blitt et tema for stadig samtale og debatt. Meningene om Jiří Trnka varierer mye, noe som viser kompleksiteten og betydningen den har i dag. Denne artikkelen vil forsøke å utforske ulike aspekter ved Jiří Trnka, og dykke ned i dens innvirkning og relevans i dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens innflytelse på hverdagen har Jiří Trnka skapt stor interesse, og det er avgjørende å forstå rekkevidden og innvirkningen på samtidsverdenen.
Jiří Trnka | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 24. feb. 1912[1][2][3][4]![]() Plzeň[3][5][6][7] | ||
Død | 30. des. 1969[1][2][3][4]![]() Praha[8][3][5][6] | ||
Beskjeftigelse | Filmregissør, manusforfatter, filmprodusent, skribent, illustratør, kunstmaler, dukkespiller, animatør, pedagog, billedhugger, scenograf, grafiker, dukkemaker, tegner, lærer, billedkunstner, kostymedesigner, filmmanuskriptforfatter, regissør, filmskaper ![]() | ||
Utdannet ved | Akademiet for kunst, arkitektur og design i Praha | ||
Barn | Jiří Trnka Klára Trnková[9] Helena Trösterová-Trnková | ||
Nasjonalitet | Tsjekkoslovakia Østerrike-Ungarn[10] | ||
Gravlagt | Plzen sentrale gravlund | ||
Utmerkelser | Nasjonalkunstner (1963)[11] Hans Christian Andersen-prisen for illustrasjon (1968) Æresborger av Plzeň (1990)[12] | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Jiří Trnka (1912–1969) var en tsjekkisk billedkunstner, illustratør, animatør, dukkemaker og filmskaper.
Jiří Trnka lagde flere populære, kunstneriske tegne- og dukkefilmer, for eksempel Keiserens nattergal (1948) etter H. C. Andersens eventyr Nattergalen, Shakespeares En midtsommernattsdrøm (1959) og kortfilmene Præriens sang (1949) og den satiriske Hånden (1965). Han illustrerte også en rekke eventyrbøker for barn, blant annet Jan Karafiáts Billefolket.
Jiří Trnkas tegninger er preget av sikker strek, varm og folkelig stil samt karakteristiske figurer med runde ansikter.