Hopen kirke

I disse moderne tider har Hopen kirke blitt et tema for interesse og kontrovers rundt om i verden. Siden den dukket opp har Hopen kirke utløst debatter og motstridende meninger blant eksperter og samfunnet generelt. Dens implikasjoner og ettervirkninger har ført til omfattende analyser og refleksjon over dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi grundig utforske fenomenet Hopen kirke, analysere dets opprinnelse, evolusjon og fremheve dets relevans i dag. Gjennom en kritisk og streng tilnærming tar vi sikte på å gi leseren en fullstendig og objektiv visjon av Hopen kirke, og tilbyr en detaljert og berikende oversikt over dette viktige emnet.

Hopen kirke
OmrådeSmøla kommune
BispedømmeMøre bispedømme
Byggeår1892
EndringerRestaurert i 1966
Arkitektur
ArkitektAdolf Schirmer
ByggematerialeTre
Kirkerommet
Plasser260
DiverseMinnestøtte over druknede sjøfolk ved siden av kirken
Beliggenhet
Kart
Hopen kirke
63°27′57″N 8°00′48″Ø

Hopen kirke er en langkirke fra 1892 i Smøla kommune, Møre og Romsdal fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Ytre Nordmøre prosti i Møre bispedømme.

Byggverket er i tre og har 260 plasser. Ved utformingen av bygget og særlig tårnet ble det tatt hensyn til at stedet er spesielt værhardt.[1]

Tidligere kirke

Langkirken erstattet en åttekantkirke i tømmer fra 1749.[2] Åttekantkirken hadde preg av sentralkirke og samtidig svakt markert langdrag. Kirken var uten kor, alteret var plassert ved en kortvegg og over alteret var prekestolen - dette er det eldste kjente eksempelet på slik plassering i Norge. Sakristiet var i et lite tilbygg utenfor åttekanten og fra sakristiet var det oppgang til prekestolen. Kirken ble oppført på initiativ av eieren av Smøla-godset, William Hammond i Trondheim.[3][4] Den ble innviet med navnet Herre Zeboaths kirke. Helland skriver at den var bygget av tømmer i form av en åttekant og uten kor. I julen 1842 slo lynet ned og ødela tårnet og skadet bygget ellers i «betydelig grad». På grunn av manglende vedlikehold var bygget i 1880-årene så forfallen og «luftig» at den ikke lot seg sette i stand. I 1890 ga regjeringen tillatelse til å rive bygget fra 1749 og sette opp ett nytt på samme tomt. I 1835 var 336 personer i Hopen sogn, i 1865 var tallet 596.[1][5][6]

I 1870 ble et alterskap fra tidligere Veien kirke (på Veidholmen, revet 1760) oppdaget i Hopen kirke. Skapet[7] ble flyttet til oldsaksamlingen. Skapet ble trolig laget i Lübeck omkring 1520 like før reformasjonen.[8]

Referanser

  1. ^ a b Helland, Amund: Romsdals Amt byerne og herrederne. I serien Norges land og folk. Kristiania: Aschehoug, 1911
  2. ^ Dietrichson, L. (1888): Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Kristiania: Malling.
  3. ^ Folkeminne frå Ytre Nordmøre, særleg Smøla. Trondheim: E. Skjølberg. 1991. 
  4. ^ Pedersen, Svein Henrik: Kirkebygging i Søndre Trondhjems amts landdistrikter 1780-1851. En undersøkelse av lokal- og sentraladministrative forholds betydning for behandlingen av og holdningene i kirkebyggesaker. Hovedoppgave, 1992.
  5. ^ Smøla bygdebok. Smøla: Kulturstyret, Smøla kommune. 1989. 
  6. ^ Folkeminne frå Ytre Nordmøre, særleg Smøla. Trondheim: E. Skjølberg. 1991. 
  7. ^ Avbildet i Unimus Arkivert 17. januar 2019 hos Wayback Machine.
  8. ^ Danielsen, Arne (1978). Veidholmen i gammel og ny tid. Trondheim: Rune forl. ISBN 8252301665. 

Litteratur

  • Erling Skjølberg: «Frå fiskarkapellet på Veien til soknekyrkja i Hopen», i Hopen kirke 75 år (Hopen menighetsråd, 1967)

Eksterne lenker