I dagens verden har Gunnlod blitt et tema med økende interesse for mange mennesker. Enten for sin historiske relevans, dens innvirkning på samfunnet eller dens innflytelse på samtidskulturen, har Gunnlod fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans. Når vi utforsker de forskjellige fasettene til Gunnlod, møter vi et stort mangfold av meninger, perspektiver og følelser som får oss til å reflektere over dens betydning og mening i livene våre. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Gunnlod for å oppdage dens mange dimensjoner og bedre forstå dens innvirkning på vår virkelighet.
Gunnlod var en av gygrene (jotunkvinnene) i norrøn mytologi. Snorre Sturlason omtalte henne i en slags birolle i Skaldskaparmål i Den yngre Edda. Hun var datter av jotnen Suttung og ble omtalt i forbindelse med at hun oppbevarte skaldemjøden for sin far inne i berget Nitberg.
De to mytologiske dvergene Fjalar og Galar hadde tatt livet av den kloke Kvase og helt blodet hans opp i tre kar (Odrøre, Són og Bodn) blandet med honning. Av dette ble det en mjød som gjorde hver den som drakk av den til skald eller dikter[1]. Dvergene kalte så til seg jotnen Gilling og fikk ham til å ro seg ut mot fremmede land. Men båten gikk på et skjær og kullseilte. Gilling druknet, men dvergene fikk båten på rett kjøl og kom seg til land. Da de kom tilbake fortalte de kona til Gilling om hans skjebne. De lurte henne til å gå ut, og den ene dvergen slapp da en kvernstein i hodet på henne fra taket og drepte henne.
Gilling var far til jotnene Suttung og Bauge. Suttung hevnet far sin ved at han tok dvergene til fange og ville sette dem ut på et skjær som ble oversvømt ved flo sjø. Dvergene kjøpte seg fri med å overlate skaldedrikken til Suttung. Historien fortsatte med at Odin ønsket å få tak i skaldedrikken, og han oppsøkte Suttungs bror Bauge som etter en del viderverdigheter hjalp Odin inn til Suttungs datter Gunnlod som voktet diktermjøden. Historien endte med at Odin sov tre netter hos Gunnlod, drakk opp all mjøden i de tre karene og med nød og neppe kom seg hjem til Valhall med Suttung i hælene.
Gunnlod nevnes også i Edda-diktet Håvamål i vers 13 og i vers 105: