Muspelheim

I artikkelen vi presenterer i dag ønsker vi å fordype oss i Muspelheims verden, et tema som har vakt samfunnets interesse de siste årene. Muspelheim er et konsept som dekker ulike aspekter, fra historie til nåtid, inkludert dets implikasjoner på ulike områder. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige perspektivene som eksisterer rundt Muspelheim, samt dens utvikling over tid. Vi vil fordype oss i opprinnelsen, utforske dens relevans i dagens samfunn og analysere dens innvirkning i ulike sammenhenger. Uten tvil er Muspelheim et fascinerende tema som fortjener å bli tatt opp i detalj, og vi håper at denne artikkelen bidrar til å berike forståelsen av det.

Jotnen Surt vokter Muspellsheimen med sitt ildsverd. En britisk bokillustrasjon 1909.

Muspellheim, eller Muspellsheim (på norrønt Múspellsheimr), er ifølge norrøn mytologi beliggende sør for Ginnungagap. Muspelheim er en verden av lys, ild og glødende hete,[1] voktet av ildjotunen Surt med et sverd av ild.

Gnister herfra ble til solen, månen og stjernene.[2] Muspelheims hete fikk den giftige rimfrosten fra Nivlheims elver til å tø. Dråpene dannet jotnen Yme og en ku, Audhumbla.[3]

Snorre nevner Muspellheim i Gylvaginning, første delen av Den yngre Edda. Her nevnes også en Muspell i tilknytning til skipet Naglfar: «Det beste og kunstferdigst bygde skip av alle er Skibladner, men det største er Naglfar. Det eies av Muspells sønner.»[4]

Se også

Referanser

  1. ^ Gylvaginning, kap. III og IV
  2. ^ «Muspelheim», Britannica
  3. ^ Næss, Ellen Marie: «Yme» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. mai 2022 fra
  4. ^ Gylvaginning, kap. XLII