Trym

I denne artikkelen vil vi utforske i detalj den fascinerende verdenen til Trym. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, vil vi fordype oss i en oppdagelsesreise og berikelse. Trym har vært en kilde til interesse og debatt i århundrer, og i denne anledning tar vi sikte på å belyse dens mange fasetter. Gjennom de neste linjene vil vi undersøke i dybden dens egenskaper, dens innflytelse på ulike områder og fremtidsperspektivene som sees rundt den. Gjør deg klar til å gå inn i et univers av kunnskap og refleksjon om Trym!

Denne artikkelen omhandler jotnen. For navnet, se Trym (navn).
Tor dreper jotnen Trym, tegning av Lorenz Frølich.

Trym (norrønt: Þrymr) er en av jotnene i norrøn mytologi med tilhold i Jotunheim. I det komiske gudediktet Trymskvadet («Þrymskviða») fra Den eldre Edda stjeler Trym guden Tors hammer mjølner, og krever å få gifte seg med gudinnen Frøya for å levere den tilbake. Tor kler seg da ut som gudinnen Frøya for å få den tilbake. Gudenes list lyktes, og da Tor fikk hammeren sin i hånden drepte han Trym.[1]

Fortellingen om Tors brudeferd har vært folkekjær i Norden i alle år. I tida rundt 1400 ble Þrymlur, et dikt i rímur, komponert på Island. Þrymlur skildrer den samme fortellingen som Trymskvadet.

Jotnen Trym er ikke nevnt andre steder i den norrøne litteraturen, verken hos Snorre Sturlason eller hos noen av skaldene, men er nevnt i «þulur», de noe senere navnelister fra mytologien. Eddadiktet Trymskvadet antas å være av de yngre, og har sannsynligvis ikke rot i den eldre mytologien.[2] I andre eddadikt (Grimnesmål)[3] er jotnen Tjatses bolig kalt Trymheim og dette kan ha vært opphav til myten om Trym.

Referanser

  1. ^ Trymskvida, Den eldre Edda, Det norske samlaget (1974), s. 71–75
  2. ^ Rudolf Simek, Dictionery of northern mythology, Stuttgart (1984), s. 330
  3. ^ Grimnesmål, Den eldre Edda, Det norske samlaget (1974), s. 42, vers 11

Eksterne lenker