Nanna

I dag er Nanna et tema som er på alles lepper og er tilstede på flere samfunnsområder. Dens relevans har vokst eksponentielt de siste årene, og har skapt debatter, kontroverser og stor interesse fra eksperter og allmennheten. Nanna er et problem som angår oss alle, siden det påvirker livene våre direkte eller indirekte. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Nanna, analysere dens implikasjoner, konsekvenser og mulige løsninger. Vi står overfor en problemstilling som fortjener å bli behandlet fra ulike perspektiver, for å forstå den i sin helhet og finne alternativer for å løse den på best mulig måte.

«Nanna» har flere betydninger.
Nanna, skulptur av H. W. Bissen (1857)

Nanna Nepsdatter er i den norrøne mytologien en av åsynjene (gudinnene) og guden Balders hustru.

Ifølge Den yngre Edda bodde de i Breidablik, og sammen fikk de sønnen Forsete.[1] Nanna var den mest trofaste av alle kvinner.

Nanna døde av sorg da Balder døde. Hjertet brister av sorg når hun ser Balder blir lagt på båten i bålferden sin. Da ble hun lagt på båten sammen med Balder.[2] Selv om Hermod rir til Hel for å forsøke å få Balder tilbake til livet, lykkes han ikke, og Nanna og Balder må forbli i dødsriket.

I Saxo Grammaticus' Gesta Danorum er Nanna datter av kong Gevar og gift med Balders banemann, den blinde Hod. I denne versjonen blir Balder forelsket i Nanna og drapet på Balder er et resultat av Hods sjalusi.[3][4]

Referanser

  1. ^ Snorre Sturlason, Den yngre Edda (Norrøne bokverk 42), Det norske Samlaget (1973), s 48
  2. ^ Den yngre Edda, s 84
  3. ^ Saxo Grammaticus (1925). Danesaga. Nielsen & Lydiche. s. 145. 
  4. ^ Rudolf Simek (1984). Dictionary of Northern Mythology. Alfred Kröner Verlag Stuttgart. s. 227. ISBN 978-0-85991-513-7.