Giuseppe Bertello

I dagens verden har Giuseppe Bertello blitt et tema med stor relevans og debatt. Interessen og oppmerksomheten rundt Giuseppe Bertello har vært økende de siste årene, ettersom den har blitt et sentralt tema på ulike samfunnsområder. Fra Giuseppe Bertello person eller historisk begivenhet, til Giuseppe Bertello tema eller konsept, har dette emnet skapt stor interesse og kontroverser på det akademiske, politiske og sosiale området. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen og betydningen av Giuseppe Bertello, samt de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt dette emnet.

Giuseppe Bertello
Født1. okt. 1942[1]Rediger på Wikidata (82 år)
Foglizzo[1]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1966–), katolsk biskop (1987–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1987–)
  • kardinal (2012–)
  • President of the Pontifical Commission for the Vatican City State (2011–2021)
  • titulær erkebiskop (1987–2012)
  • Apostolic nuncio in Ghana (1987–1991)
  • Apostolic Nuncio to Togo (1987–1991)
  • apostolic nuncio to Benin (1987–1991)
  • Apostolic Nuncio to Rwanda (1991–1995)
  • Apostolic Nuncio to Mexico (2000–2007)
  • Apostolic Nuncio to Italy (2007–2011)
  • Apostolic Nuncio to San Marino (2007–2011)
  • Permanent Observer of Holy See to the United Nations in Geneva (1995–2000)
  • styreleder (Vatikanstatens guvernatorat, 2011–2021)
  • medlem (2013–2023) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificia Ecclesiastica Academia
NasjonalitetKongedømmet Italia
Italia
Medlem avPontifical Commission for the Vatican City State
UtmerkelserRidder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Våpenskjold
Giuseppe Bertellos våpenskjold
Giuseppe Bertello på Commons

Giuseppe Bertello (født 1. oktober 1942 i Foglizzo i Piemonte i Italia) er en italiensk prest som er kuriekardinal og tidligere pavelig diplomat som blant annet var postert til Rwanda under folkemordet der, tidligere president for Vatikanets governatorato og dermed Vatikanstatens tidligere statsminister.

Liv og virke

Prest

Etter å ha fullført sin filosofiske og teologiske presteutdannelse, ble Bertello presteviet den 29. juni 1966 av biskop Albino Mensa. Han fullførte en lisensiatgrad i pastoralteologi og tok doktorgraden i kanonisk rett. Samtidig deltok han på forelesninger ved Det pavelige diplomatakademi og ble uteksaminert med en lisensiat i kirkelig diplomati. Deretter gikk han inn i Den hellige stols diplomati i 1971.

Han ble så postert ved de pavelige representasjoner i Sudan, Tyrkia, Venezuela og ved Den hellige stols faste misjon til FN-kontorene i Genève.

I 1987 ledet han delegasjonen av observatører fra Den hellige stol til konferansen for utenriksministre for Organisasjonen av alliansefrie nasjoner, avholdt i Pyongyang i Nord-Korea, der han var den første katolske presten som besøkte det lille katolske menighet i landet, som var blitt isolert fra omverdenen siden Koreakrigen.

Titulærerkebiskop, nuntius i Vest-Afrika

Den 17. oktober 1987 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærerkebiskop av Urbs Salvia og sendte ham til Vest-Afrika (Togo, Ghana og Benin) som apostolisk nuntius. Han ble ordinert til biskop den 28. november 1987 av den daværende kardinalstatssekretær Agostino Casaroli; medkonsekratorer var Albino Mensa, erkebiskop av Vercelli, og Luigi Bettazzi, biskop av Ivrea.

Nuntius til Rwanda

Fra 1991 til 1995 representerte han Den hellige stol i borgerkrigsherjede Rwanda. Der støttet han opp om menneskerettighetsorganisasjoner og oppfordret de katolske biskoper til å forene seg som en kraftig støtte for å få bilagt borgerkrigen.[2] Han forble på sin post og dro inn i farlige regioner under det pågående folkemordet på tutsiene i 1994.[3]

Observatør til FN-kontorene i Genève

Etter en kort periode i Den hellige stols statssekretariat ble han permanent observatør ved FN-byråene i Genève og til Verdens handelsorganisasjon.

Nuntius til Mexico

Fra 2000 til 2007 representerte han Den hellige stol i Mexico.[4] Han overtok nuntiusoppfgaven etter erkebiskop Leonardo Sandri.

Den 30. juli 2002 mottok han som nuntius paven som skulle helligkåre Juan Diego Cuauhtlatoatzin.

Nuntius til Italia og San Marino

I 2007 sendte pave Benedikt XVI ham til som nuntius til Italia og San Marino.[5]

I Vatikanet

3. september 2011 utnevnte pave Benedikt XVI Bertello å etterfølge kardinal Giovanni Lajolo som president for den pavelige kommisjon for Vatikanstaten, og for Vatikanstatens Governatorato.[6] Han tiltrådte begge stillingene den 1. oktober 2011.

Kardinal

I konsistoriet 18. februar 2012 opptok Benedikt XVI imot ham som kardinaldiakon med titulærediakoniet Santi Vito, Modesto e Crescenzia.[7] Etter at Benedikt XVI trakk seg fra paveembedet, deltok kardinal Bertello deltok på konklavet i 2013.

I april 2013 utnevnte pave Frans ham til medlem av kardinalrådet, en gruppe på åtte kardinaler som skulle gi råd til paven, med oppgave å bistå paven med å lede den universelle kirke og forberede endringer i den apostoliske konsstitusjon Pastor Bonus, som regulerer administrasjonen av den romerske kurie.[8][9]

Siden 3. mai 2021, den dag da kardinal Robert Sarah ble elevvert fra kardinaldiakon for kardinalprest, var den den førstrangerende av kardinaldiakonklassens valgmenn (det vil si, under 80 år), og som sådan ville det ha blitt han som innehadde rollen som protodiakon, og spesielt å kunngjøre habemus papam ved slutten av et pavevalg. Den titulære kardinalprotodiakon forble imidlertid kardinal Renato Raffaele Martino som, ettersom han var 80 år gammel, ikke lenger kunne delta i pavevalg.

Med virkning fra 1. oktober 2021 utnevnte pave Frans erkebiskop Fernando Vérgez Alzaga til å bli hans etterfølger til president for den pavelige kommisjon for Vatikanstaten og som president for governatorato, og løste dermed kardinal Bertello fra begge disse embeter fra den dato.[10]

Den 4. mars 2022 ble han elevert til kardinalprest av pave Frans.[11]

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

  1. ^ a b Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID bertello, besøkt 29. januar 2021
  2. ^ Linden, Ian (2009). «The Church and Genocide». I Baum, Gregory; Wells, Harold. The Reconciliation of Peoples: Challenge to the Churches. Wipf and Stock Publishers. s. 53. ISBN 9781606088005. Besøkt 30. april 2019. 
  3. ^ Maillard, Sébastien (29. september 2013). «Giuseppe Bertello, l'homme de confiance». La Croix (på fransk). 
  4. ^ «Nomina del Nunzio Apostolico in Messico». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 27. desember 2000. Besøkt 7. februar 2016. 
  5. ^ «Nomina del Nunzio Apostolico in Italia e nella Repubblica di San Marino». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 11. januar 2007. Besøkt 7. februar 2016. 
  6. ^ «Wechsel in der Regierung des Vatikan». Radio Vatikan. 3. september 2011. Arkivert fra originalen 7. februar 2016. Besøkt 7. februar 2016. 
  7. ^ «Concistoro Ordinario Pubblico per la Creazione di ventidue nuovi Cardinali e per il voto vu alcune Cause di Canonizzazione (Continuazione)». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 18. februar 2012. Besøkt 7. februar 2016. 
  8. ^ «Communicato della Segretaria di Stato». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhl. 13. april 2013. Besøkt 13. april 2013.  mit englischer Übersetzung
  9. ^ «Kardinalsgruppe wird Papst für Kurienreform beraten». Radio Vatikan. 13. april 2013. Arkivert fra originalen 17. mai 2013. Besøkt 13. april 2013. 
  10. ^ «Nomina del Presidente della Pontificia Commissione per lo Stato della Città del Vaticano e Presidente del Governatorato dello Stato della Città del Vaticano». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 8. september 2021. Besøkt 1. oktober 2021. 
  11. ^ «Concistoro Ordinario Pubblico per il voto su alcune cause di Canonizzazione». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 4. mars 2022. Besøkt 4. mars 2022. 
  12. ^ www.catholic-hierarchy.org bertello, lest 12. august 2022