I dagens verden har Fernando Vérgez Alzaga blitt et tema med stor relevans og interesse for samfunnet generelt. Siden starten har Fernando Vérgez Alzaga fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og profiler, og skapt debatt og refleksjon rundt de ulike aspektene. Enten på grunn av sin innvirkning på kulturen, dens relevans i det vitenskapelige feltet eller dens innflytelse på menneskehetens historie, har Fernando Vérgez Alzaga klart å overskride grenser og generasjoner, og blitt et grunnleggende tema som fortsetter å vekke interesse og nysgjerrighet. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de forskjellige aspektene knyttet til Fernando Vérgez Alzaga, og dykke ned i dens betydning, betydning og innvirkning i samtiden.
Fernando Vérgez Alzaga | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 1. mars 1945[1]![]() Salamanca | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1969–), diakon (1969–), katolsk biskop (2013–) ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Gregoriana | ||
Nasjonalitet | Spania | ||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Fernando Vérgez Alzaga. L.C. (født 1. mars 1945 i Salamanca i Spania) er en spansk katolsk prelat og erkebiskop i Den romerske kurie, designert til å bli kreert til kardinal i august 2022. Han har vært president i Guvernementet for Vatikanbyen og dermed regjeringssjef i Vatikanstaten siden 2021.
Fernando Vérgez Alzaga gikk inn i Kongregasjonen for Kristi legionærer og avla sine evige løfter den 25. desember 1965. Den 26. november 1969 ble han presteviet. Den 1. august 1972 begynte han sin tjeneste for Den hellige stol ved Kongregasjonen for institutter for konsekrert liv og selskaper for apostolisk liv, og fra 1984 ved Det pavelige råd for lekfolket. Fra 1975 var han privatsekretær for kardinal Eduardo Francisco Pironio, og det vedvarte i 23 år. I juni 2004 ble han utnevnt til kontorsjef for Den hellige stols internettkontor for Amministrazione del Patrimonio della Sede Apostolica (APSA)[2] og i februar 2008 til direktør for telekommunikasjonskontoret i guvernementet i Vatikanbyen.[3]
Den 30. august 2013 utnevnte pave Frans ham til generalsekretær for guvernementet i Vatikanbyen og dermed visestatsminister i Vatikanstaten.[4]
Den 15. oktober 2013 utnevnte pave Frans ham til titulærbiskop av Villamagna in Proconsulari.[5] Paven bispeviet ham personlig den 15. november samme år i Peterskirken.[6] Medkonsekratorer var presidenten for guvernementet i Vatikanstaten, kardinal Giuseppe Bertello, og sekretæren for Det pavelige råd for fremme av kristen enhet, biskop Brian Farrell L.C.[7]
I september 2020 ble han utnevnt til medlem av det nye Kontrollorganet for oppdrags- oh innkjøpvirksomhet til Statssekretariatet og Vatikanstatens regjering (italiensk: Commissione di Materie Reservate).[8] Siden 2016 har han vært medlem av Komiteen for finansiell sikkerhet (italiensk: Comitato di Sicurezza Finanziaria - CoSiFi) i Vatikanets finansinformasjonsmyndighete - ASIF.[9]
Den 8. september 2021 utnevnte pave Frans ham til erkebiskop pro hac vice, med samme titulærsete, og president for den pavelige kommisjon for Vatikanstaten og guvernøren i Vatikanbyen, med virkning fra 1. oktober samme år.[10]
Den 29. mai 2022 kunngjorde pave Frans sin intensjon om å kreere ham til kardinal den 27. august samme år.[11]
Hans episkopalgenealogi er: