Gertrud av Sachsen

På Gertrud av Sachsen-dagen står vi overfor et svært viktig tema som fortjener å bli tatt opp og diskutert i detalj. Påvirkningen som Gertrud av Sachsen har hatt på livene våre er ubestridelig og relevansen er udiskutabel. Opp gjennom historien har Gertrud av Sachsen vært gjenstand for en rekke studier, debatter og refleksjoner, noe som viser dens betydning i ulike områder og sammenhenger. I denne artikkelen vil vi fordype oss i verden av Gertrud av Sachsen, utforske dens mange fasetter og analysere dens innflytelse på vårt nåværende samfunn. For å tilby et fullstendig og objektivt syn, vil vi undersøke ulike synspunkter og argumenter, for å berike vår forståelse av Gertrud av Sachsen og dens implikasjoner.

Gertrud
Regent av grevskapet Holland
Fødtca. 1030
Schweinfurt
Død4. august 1113
Veurne
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleFloris I av Holland og
Robert I av Flandern
FarBernhard II av Sachsen
MorEilika von Schweinfurt
SøskenIda av Sachsen
Ordulf av Sachsen
Hermann av Sachsen
Barnbl.a. Dirk V og Bertha
NasjonalitetGrevskapet Flandern (1063–1113)
Stamhertugdømmet Sachsen (1030–1050)
Grevskapet Holland (1030–1050)
GravlagtVeurne
Annet navnGertrud av Sachsen
RegjeringstidHolland: 1061–1063
Gertrud av Sachsen på Commons

Gertrud av Sachsen (nederlandsk: Geertruida; født ca. 1030, død 4. august 1113) var datter av Bernhard II av Sachsen og Eilika av Schweinfurt. Rundt 1050 giftet hun seg med grev Floris I av Holland og da han døde 28. juni 1061 ble hun verge for den nye greven, deres sønn Dirk V.[1]

Ved Dirk den femtes overtagelse av grevskapet utnyttet biskop Vilhelm I av Utrecht muligheten han fikk til å okkupere deler av områder han gjorde krav på i Holland. Vilhelms krav ble bekreftet av to chartere (offisielle dokumenter) fra keiser Henrik IV (30. april 1064 og 2. mai 1064). De eneste områdene Dirk fikk beholde lå vestenfor Vlie og rundt Rhinens utløp.[trenger referanse]

Gertrud og Dirk trakk seg tilbake til øyene i dagens Zeeland og overlot de omstridte landområdene til okkupanten Vilhelm. I 1063 giftet Gertrud seg på nytt, denne gangen med Boudewijn V av Flanderns nest eldste sønn Robert I av Flandern, også kjent som «friseren Robrecht». Robert ga Dirk det keiserlige Flandern som apanasje, inklusive øyene vest for Schelde i Zeeland.[trenger referanse]

Familie og barn

Gertrud levde et langt liv, men lite er kjent om henne. Hun finnes bare omtalt i noen få chartere, og hennes innflytelse på hoffet i Flandern var begrenset på grunn av svigermoren Adela af Frankrike, og senere av svigerdatteren Clementia av Burgund. Hun spilte antagelig en svært liten rolle i politikken, men barnebarna hennes fikk høye adelige og kongelige titler i ulike europeiske land.[2]

Gertrud og Floris fikk flere barn. Antallet varierer i de ulike kildene. Foundation for Medieval Genealogy[3] har dokumentert fem barn. Nettstedet History of royal women, som oppgir E.H.P. Cordfunke (1987)Gravinnen van Holland som kilde, oppgir at paret fikk minst seks barn:

  1. Dirk (født ca. 1052, Vlaardingen–17. juni 1091). Han etterfulgte sin far som Dirk V.[4][2]
  2. Bernhard (døde ung)[2]
  3. Eilika (døde ung)[2]
  4. Othilde (døde ung)[2]
  5. Floris (født ca. 1055), kannik i Liège (?). Døde ung, iflg nettstedet History of royal women.[4][2]
  6. Bertha (født ca. 1055–1094, Montreuil-sur-Mer), gift med Filip I av Frankrike i 1072.[4][2]
  7. Pieter (født ca. 1053), kannik i Liège.[4]
  8. Adela (født ca. 1061), gift med grev Baudouin I av Guines.[4]
  9. Biographisch Woordenboek[5] omtaler et barn til, datteren Machteld

Med Robert I fikk hun ytterligere fem barn[1]:

  1. Robert II (født ca. 1065 – 5. oktober, 1111).
  2. Adele (død i 1115), først gift med kong Knud IV av Danmark. Sammen fikk de sønnen Karl den gode, som senere ble greve av Flandern. Hun giftet seg senere med Roger Borsa, hertug av Puglia.
  3. Gertrude, som giftet seg med hertug Thierry II av Lorraine. Sammen fikk de sønnen Thierry av Alsace, den senere greven av Flandern.
  4. Philip av Loo. Hans uekte sønn Vilhelm av Ieper hadde også et krav på grevskapet Flandern.
  5. Ogiva, abbedisse av klosteret i Mesen (Messines).

Referanser

  1. ^ a b Evergates, Theodore (red.); Nicholas, Karen S. (1999). «Countesses as rulers in France». Aristocratic Women in Medieval France. s. 113, 117. 
  2. ^ a b c d e f g Moniek (25. juni 2019). «Gertrude of Saxony - Twice a Countess». History of Royal Women (på engelsk). Besøkt 20. april 2021. 
  3. ^ «Home - Foundation for Medieval Genealogy». fmg.ac. Besøkt 16. april 2021. 
  4. ^ a b c d e «HOLLAND». fmg.ac. Foundation for Medieval Genealogy. Besøkt 16. april 2021. 
  5. ^ «Van der Aa». resources.huygens.knaw.nl. Besøkt 16. april 2021. 

Eksterne lenker