Hertug

I denne artikkelen skal vi utforske virkningen av Hertug på dagens samfunn. Siden fremveksten har Hertug fanget oppmerksomheten til mennesker over hele verden, og skapt lidenskapelige og emosjonelle diskusjoner. Gjennom årene har Hertug utviklet seg og tilpasset seg endringer i samfunnet, og påvirket ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom denne analysen vil vi undersøke rollen Hertug har spilt i kultur, politikk, økonomi og andre områder, samt dens innflytelse på måten folk oppfatter verden rundt seg på. Med et kritisk og reflektert blikk vil vi søke å bedre forstå hvilken innvirkning Hertug har hatt og fortsetter å ha på samfunnet vårt.

Hertug (femininum hertuginne) var opprinnelig en valgt hærfører,[1] og er i dag en tittel for enkelte av de høyeste europeiske adelsmenn eller mannlige medlemmer av kongehus, ofte knyttet til et hertugdømme, som de kun i få tilfeller fremdeles regjerer over. Tittelen forekommer også som storhertug eller som erkehertug. Ordet kommer fra middelnedertysk hertoch.

Det gjøres et viktig skille mellom hertugelige familier som var suverene fyrster, dvs. at de hersket over en stat kalt et hertugdømme, og hertugelige familier som har mottatt hertugtittelen som en adelstittel av en fyrste.

Eksempler

De få norske hertugene var Skule Bårdsson og Håkon V Magnusson, i tiden før han ble konge.

I Sverige har prinser og prinsesser tittelen hertug/hertuginne over et landskap. Prins Carl Philip er hertug av Värmland, hans niese Leonore er hertuginne av Gotland.

I Storbritannia har flere av kongehusets prinser tittelen hertug over et landskap. Storbritannias kronprins gis to hertug-titler; hertug av Cornwall og hertug av Rothesay.

Hertugkroner

Det finnes rangkrone for hertug, men rangkronens utforming varierer med de forskjellige land og tidsperioder.

Se også

Referanser