Charter

I dagens verden har Charter blitt et tema av stor betydning og interesse, både for eksperter og allmennheten. Siden fremveksten har Charter fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og nasjonaliteter, og skapt debatter og diskusjoner på ulike områder. Dens innvirkning har vært så betydelig at den har klart å påvirke beslutningstaking på globalt nivå, samt utviklingen av ulike bransjer og sektorer. I denne artikkelen vil vi analysere i dybden relevansen av Charter, dens implikasjoner og mulige fremtidsscenarier, for å kunne tilby en helhetlig visjon om dette temaet som har preget et før og etter i dagens samfunn.

Magna Carta var et dokument som en uvillig konge måtte signere for gi borgerne visse friheter eller rettigheter i 1215.

Charter er en engelsk betegnelse for frihetsbrev, det vil si et dokument som bevilger bestemte rettigheter til en by, universitet, land eller institusjon. Charter kan i enkelte tilfeller også bety «lån av penger» (jf. gjeldsbrev). Begrepet er avledet fra en ordrot som betyr «papir». Et charter er et juridisk bindende dokument.[1]

Opprinnelse

Som John Fiske beskriver det i hans avhandling fra 1890 Origin of Civil Government in the United States:

Ordet «charter» betydde opprinnelig kun et papir eller et skrevet dokument, og det var ofte anvendt til handlinger som innebar å flytte fast eiendom. I kontrakter av slik viktig betydning ble papirer eller pergamentdokumenter skrevet og tegnet opp og omhyggelig oppbevart som ufravikelige bevis på transaksjonen. Deretter voktet byene nidkjært på deres charter som «benevnelser for deres friheter».
Etter en stund ble ordet charter anvendt i England for et bestemt type dokument som spesifiserte enkelte viktige innrømmelser som ble gitt til folket av en meget uvillig regjerende fyrste. Dette dokument ble kalt for Magna Carta, eller Det Store Charter, signert ved Runnymede den 15. juni 1215 av Johan, konge av England.

Historie

I angelsaksiske England ble charter brukt for til tildele landområder.

Charter ble i middelalderen tildelt ved kongelig forordning til en bestemt by (i Skottland kalt burgh) for retten eller friheten til å holde et marked på ukentlig basis, eller for å kunne tollsette en veg eller en bro.

Se også

Referanser

  1. ^ Charta. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 13. desember 2016.