Ullern kirkegård
I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Ullern kirkegård på dagens samfunn. Ullern kirkegård har vært gjenstand for en rekke studier og diskusjoner, og har skapt motstridende meninger og lidenskapelige debatter. Siden oppstarten har Ullern kirkegård fanget oppmerksomheten til forskere, akademikere og fagfolk fra ulike områder, og har blitt et tema av universell interesse. For å forstå dens innflytelse fullt ut, vil vi undersøke dens opprinnelse, utvikling og konsekvenser for ulike aspekter av dagliglivet. Likeledes vil vi analysere samfunnets oppfatninger og holdninger til Ullern kirkegård, samt dets innvirkning på den kulturelle, økonomiske og politiske sfæren. Gjennom denne uttømmende analysen tar vi sikte på å belyse et tema som fortsatt er gjenstand for analyse og refleksjon i dag.
| Ullern kirkegård | |||
|---|---|---|---|
 Luftfoto av Ullern, Ullern kirke midt i bildet og kirkegården til venstre. Foto: Wilhelm Joys Andersen | |||
| Land |  Norge | ||
| Grunnlagt | 1903 | ||
 Ullern kirkegård 59°55′34″N 10°39′12″Ø | |||
Ullern kirkegård er en gravlund i Bydel Ullern i Oslo, anlagt ved Ullern kirke og innviet på samme tid, i 1903.[1] Området, som er på 70 dekar, ble anlagt på eiendommen Holgerslysts grunn og er senere utvidet flere ganger.[1][2]
Kirkegården har en liten minnelund og en granittgruppe utført av Nic Schiøll til minne om 52 personer fra menigheten som døde under andre verdenskrig.[2]
Referanser
- ^ a b Oslo byleksikon; Ullern kirkegård
- ^ a b «Ullern kirkegård». Oslo kommune. Besøkt 25. juli 2017.
Litteratur
- Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ullern kirkegård». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 593. ISBN 978-82-573-1760-7.