Finn Ludt
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Finn Ludt, og utforske dens forskjellige fasetter og betydninger. Finn Ludt er et tema som har vakt mange menneskers interesse gjennom historien, siden det har en relevans som overskrider grenser og kulturer. Fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag har Finn Ludt vært gjenstand for studier og debatt, og generert uendelige meninger og refleksjoner. Langs disse linjene vil vi fordype oss i kompleksiteten til Finn Ludt, analysere dens innvirkning i ulike kontekster og dens relevans i dagens samfunn.
| Finn Ludt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. nov. 1918[1] Fana | ||
| Død | 3. aug. 1992[1][2][3] (73 år) Oslo[4] | ||
| Beskjeftigelse | Musiker, komponist, pianist, musikkritiker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Ullern kirkegård[1] | ||
| Instrument | Piano | ||
| IMDB | IMDb | ||
Finn Ludt (1918–1992) var en norsk komponist og pianist.
Som tonesetter og komponist var Ludt uvanlig produktiv.[trenger referanse] Han skrev teatermusikk, blant annet til musikalversjonen av Alf Prøysens Trost i taklampa i 1963 og Arnljot Eggens politiske Pendlerne i 1972, balletter og romanser, men ble særlig kjent for en rekke svært populære barnesanger og viser. Han skrev til sammen flere hundre sanger og musikk til blant annet 70 hørespill.
Finn Ludt var også musikkritiker i Morgenbladet, der han begynte i 1946.
Kjente visemelodier (utvalg)
- «Blåklokkevikua», tekst av Alf Prøysen
- «Lillebrors vise», tekst av Alf Prøysen
- «Blåbærtur'n», tekst av Alf Prøysen
- «Vandringsvise», tekst av Einar Skjæraasen
- «Danse mi vise, gråte min sang», tekst av Einar Skjæraasen
- «Hildringstimen», tekst av Erik Bye
- «Vår Herres klinkekule», tekst av Erik Bye
- «Skigardsvise», tekst av Stanley Jacobsen
Referanser
- ^ a b c www.begravdeioslo.no
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 765660, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Aftenposten, besøkt 5. august 1992
- ^ nekrolog, Aftenposten