Blåklokkevikua

I dagens verden er Blåklokkevikua et tema som blir stadig mer relevant og interessant. Fra påvirkning på samfunnet til påvirkning på menneskers hverdag, har Blåklokkevikua blitt et tilbakevendende tema i debatter, samtaler og analyser. Når vi beveger oss fremover i tid, fortsetter Blåklokkevikua å generere dyp refleksjon på ulike områder, fra politikk og økonomi til kultur og teknologi. Dette er grunnen til at det er viktig å ta opp dette problemet på en dyp og detaljert måte, for å forstå omfanget og være i stand til å forstå dens sanne innvirkning på livene våre. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Blåklokkevikua, og ta for oss viktigheten og betydningen i dag.

Sølvi Wang sang «Blåklokkevikua» i premieren på Det norske teatret i 1963
Foto: Ragge Strand. Eier: Riksarkivet

«Blåklokkevikua» er en vise med tekst av Alf Prøysen, og melodi av Finn Ludt. Melodien ble skrevet først, etter en instruksjon om tematikken fra Prøysen, og deretter ble teksten utformet[1].

Låta ble skrevet til musikalversjonen av Trost i taklampa, og da spesifikt til Sølvi Wangs fortolkning av hovedrollen som Gunvor Smikkstugun. Musikalen hadde premiere på Det norske teatret 28. april 1963 under Barthold Halles regi, og med ballettinnslag av Edith Roger.[2] Alf Prøysen mente at Sølvi Wangs fremføring av visa var «helt gripende».[3] Sølvi Wang sto også for originalutgivelsen av låta på vinyl[4] og bidro til å gjøre låta til en umiddelbar landeplage[5].

«Å, du trosten min... Skal du ut att og flyge nå da? På Sølvi Wang-venger.» -Alf Prøysen, 1963 [6]

Senere har blant andre Gerdi Schjelderup, Kirsti Sparboe, Marit Bolling, Britt Langlie, Inger Lise Rypdal og Charlotte Frogner spilt denne rollen, og låten har blitt fremført av en rekke norske artister.

Prøysen fortalte om innholdet at Trost i taklampas hovedperson, Gudrun, hadde en drøm om å vende tilbake til hjembygda etter å bodd i byen i mange år. Hun ville komme i blåklokkevikua («blåklokkeuka») oppe i Grågrenda. Blåklokkeuka var tiden mellom slåttonna og skuronna, en kort periode av forholdsvis arbeidsfri i jordbrukssamfunnet.[7][3]

Plateutgivelser (i utvalg)

Referanser

  1. ^ «En musikkens vandringsmann». Besøkt 8. august 2020. 
  2. ^ «Det Norske Teatret 75 år: 1963-1988». www.nb.no. Besøkt 8. august 2020. 
  3. ^ a b «Alf Prøysen om Blåklokkevikua». Besøkt 8. august 2020. 
  4. ^ Rockheim. «Blåklokkevikua / Bære vent (fra 'Trost i taklampa') « Sølvi Wang « Rockipedia» (på engelsk). Arkivert fra originalen 30. oktober 2020. Besøkt 8. august 2020. 
  5. ^ «BAKTEPPET - Det Norske Teatret». Issuu (på engelsk). Besøkt 8. august 2020. 
  6. ^ Røsbak, Ove (1997). Alf Prøysen. Gyldendal. s. 330. ISBN 8205253315. 
  7. ^ Neraal, Anders (23. juli 2014). «Blåklokkevikua». BOK365.no. Besøkt 9. august 2020. 
  8. ^ «Original versions of Blåklokkevikua by Sølvi Wang med Egil Monn-Iversen orkest | SecondHandSongs». secondhandsongs.com. Besøkt 8. august 2020. 
  9. ^ «Sølvi Wang - Blåklokkevikua». Besøkt 8. august 2020. 
  10. ^ Rockheim. «I lave sko « Nora Brockstedt « Rockipedia» (på engelsk). Arkivert fra originalen 27. september 2020. Besøkt 8. august 2020. 
  11. ^ Rockheim. «Med Blanke Ark: sanger av Alf Prøysen « Alf Prøysen « Rockipedia» (på engelsk). Arkivert fra originalen 29. september 2020. Besøkt 8. august 2020. 
  12. ^ Rockheim. «Dørstokken heme « Maj Britt Andersen « Rockipedia» (på engelsk). Arkivert fra originalen 21. oktober 2020. Besøkt 8. august 2020. 
  13. ^ Rockheim. «Lars Lillo-Stenberg Synger Prøysen « Lars Lillo-Stenberg « Rockipedia» (på engelsk). Arkivert fra originalen 25. september 2020. Besøkt 8. august 2020. 
  14. ^ «Cover versions of Blåklokkevikua by Wenche Myhre | SecondHandSongs». secondhandsongs.com. Besøkt 8. august 2020. 
  15. ^ «Knut Anders Sørum - Prøysen» (på engelsk). Besøkt 27. januar 2023. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata