Epigram

I våre dager er Epigram et tema som har fått stor aktualitet i det moderne samfunnet. Siden fremveksten har Epigram påvirket ulike aspekter av dagliglivet betydelig, og generert debatter, diskusjoner og endringer på ulike områder. Innflytelsen til Epigram er tilstede i kultur, økonomi, teknologi, politikk og mange andre områder, noe som gjør det til et tema av interesse for et bredt spekter av mennesker. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Epigram, dens utvikling over tid og dens innvirkning på dagens samfunn. I tillegg vil vi diskutere mulige fremtidige implikasjoner Epigram kan ha i vår stadig skiftende verden.

Et epigram er et kort, fyndig og ofte satirisk dikt som ofte gir uttrykk for en tanke eller beskriver en person. Ordet kommer fra gresk der epigramma betyr «innskrift» eller «påskrift».

Historie og eksempler

I antikken besto epigrammet av ett heksameter og ett pentameter. Det ble ofte brukt i gravskrifter, men også i andre sammenhenger. Epigrammet kan ses som den eldste skriftlige litterære sjangeren, i og med at det verken var ment å synges eller resiteres.

I nyere tid bestod epigrammet gjerne av en kuplett (to verslinjer) og en kvartett (fire verslinjer). Epigrammet kunne også forfattes som en prosatekst av tilsvarende lengde.

I norsk litteratur er Ludvig Holberg (1684–1754) og Johan Herman Wessel (1742–1785) særlig kjent for epigrammer. Holberg skrev sine epigrammer på latin.

Han aad og drak, var aldrig glad,
Hans Støvlehæle gik han skieve;
Han ingen Ting bestille gad,
Tilsidst han gad ei heller leve.

Johan Herman Wessel: Digterens Gravskrift over sig selv

Per sætter Venskab højt og mangt et Venskab vinder.
Han kommer sammen med mindst hundrede – Veninder.

Ludvig Holberg

Se også

Eksterne lenker