Den økonomiske og monetære union

Temaet Den økonomiske og monetære union har vært gjenstand for interesse og debatt i lang tid. Gjennom årene har Den økonomiske og monetære union fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster, og generert et bredt spekter av meninger og perspektiver. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, har Den økonomiske og monetære union spilt en betydelig rolle på ulike felt, og har påvirket livene til millioner av mennesker rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden historien, virkningen og fremtidige implikasjoner av Den økonomiske og monetære union, og gi et omfattende og innsiktsfullt blikk på dette viktige emnet.

Medlemmer av ØMU:
  Land i eurosonen
  EU-stat med opt-out med hensyn til euroen (Danmark)
  Medlemmer av ERM II (Bulgaria og Kroatia)
  EU-stater som er forpliktet til å delta i eurosamarbeidet
  Områder utenfor EU som bruker euro etter avtale (Andorra, Vatikanstaten, Monaco, San Marino)
  Områder utenfor EU som bruker euro uten avtale (Kosovo, Montenegro)
Eurosedler
Den europeiske sentralbank i Frankfurt am Main.

Den økonomiske og monetære union (ØMU) (engelsk: Economic and Monetary Union (EMU)) er en økonomisk og valutamessig union i EU. Den har som mål å skape en enhetlig økonomisk politikk for hele EU. ØMU omfatter en felles valuta (euro) og har et felles system av sentralbanker. Sentralt i dette systemet er Den europeiske sentralbank.

Samtlige medlemsland i EU er medlemmer av ØMU. Noen av medlemslandene har Innført euroen som sin nasjonale valuta. Disse landene utgjør eurosonen.[1]

Historie

Det europeiske råd bekreftet i 1988 målsettingen om gradvis å skape en økonomisk union. Det nedsatte en komité under ledelse av Europakommisjonens leder, Jacques Delors. Komiteen foreslo å innføre en økonomisk union i tre faser.

ØMU ble vedtatt som del av Maastricht-traktaten og ble siden del av Lisboa-traktaten.

Innføring i tre faser

ØMU ble innført i tre faser. Den første fra 1. juli 1990 inneholdt fri bevegelighet for kapitaltransaksjoner, økt samarbeid mellom sentralbankene. fri anvendelse av ECU, euroens forløper og forbedring av den økonomiske konvergens.[2]

Fase 2 som gjaldt fra 1. januar 1994, omfattet opprettelse av Det europeiske monetære institutt (EMI), forbud mot sentralbankenes kredittgivning til offentlig sektor, økt samordning av pengepolitikken, styrkelse av den økonomiske konvergens, prosess for å oppnå selvstendighet for de nasjonale sentralbankene og forberedelser til tredje fase.[2]

Den tredje fase, fra 1. januar 1999, inneholdt en ugjenkallelig fastlåsing av vekslingskursene, innføring av euroen, det europeiske system av sentralbanker overtar gjennomføringen av den felles pengepolitikk, EUs interne valutakursmekanisme ERM2, settes i kraft, og endelig ble stabilitets- og vekstpakten satt i kraft.[2]

EU-land utenfor eurosamarbeidet

Sverige, Danmark og medlemsland i Sentral- og Øst-Europa er utenfor eurosonen. Sverige har inflasjonsmål og flytende valutakurser, og har dermed styring over hjemlig pengepolitikk gjennom landets sentralbank. Danmark er medlem av Den europeiske vekslingsmekanisme.

Referanser

  1. ^ «What is the euro area?». European Commission - European Commission (på engelsk). Besøkt 19. juli 2020. 
  2. ^ a b c Bank, European Central. «Den Økonomiske og Monetære Union». European Central Bank (på dansk). Besøkt 20. april 2018. 

Eksterne lenker