I dag er Europakommisjonens generalsekretariat et tema som har blitt stadig mer aktuelt på ulike samfunnsområder. Fra politikk til vitenskap, gjennom kultur og teknologi, har Europakommisjonens generalsekretariat blitt et interessepunkt for forskere, eksperter og allmennheten. Med en innvirkning som når globalt, har Europakommisjonens generalsekretariat generert debatter, studier og til og med sosiale bevegelser rundt dens implikasjoner og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske rollen til Europakommisjonens generalsekretariat i dagens samfunn, analysere dens betydning, dens utfordringer og mulige løsninger som har blitt foreslått i denne forbindelse.
Europakommisjonens generalsekretariat er kommisjonens sentrale forvaltningsenhet, og har hovedkontor i Berlaymontbygningen i Brussel. Generalsekretariatet er ansvarlig for den overordnede samordning av kommisjonens arbeid, både med hensyn til å utforme ny politikk og å gjennomføre politikken i de øvrige av EUs institusjoner. Generalsekretariatet er en støttefunksjon for hele kommisjonen. Det har rang som generaldirektorat.[1]
Generalsekretariatet ansvarsområder er blant annet å
Generalsekretariatet ledes av Europakommisjonens president. Direkte underordnet presidenten er det ansatt en generalsekretær og tre visegeneralsekretærer (2019).[2]
Navn | Land | Tjenestetid |
---|---|---|
Émile Noël | ![]() |
1967–1987 |
David Williamson | ![]() |
1987–1997 |
Carlo Trojan | ![]() |
1997–2000 |
David O'Sullivan | ![]() |
2000–2005 |
Catherine Day | ![]() |
2005–2015 |
Alexander Italianer | ![]() |
2015–2018 |
Martin Selmayr | ![]() |
2018–2019 |
Ilze Juhansone | ![]() |
2020 (fung. fra 2019)– |