Det europeiske system av sentralbanker

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Det europeiske system av sentralbanker, og analysere dens innvirkning og relevans i ulike sammenhenger. Fra opprinnelsen til utviklingen vil vi fordype oss i de mest relevante aspektene knyttet til Det europeiske system av sentralbanker, og tilby en helhetlig visjon som lar leseren forstå viktigheten i dag. Gjennom forskning og kritisk analyse vil vi oppdage de mange fasettene som gjør Det europeiske system av sentralbanker til et tema av interesse for ulike studieområder. På samme måte vil vi undersøke dens sammenheng med andre relevante temaer og arrangementer, og gi et helhetlig perspektiv som vil berike kunnskap om Det europeiske system av sentralbanker.

Hovedkontoret til Den europeiske sentralbank i Frankfurt am Main.

Det europeiske system av sentralbanker (ESSB)[1] (engelsk: European System of Central Banks (ESCB)) styrer EUs felles pengepolitikk. ESSB består av Den europeiske sentralbank samt alle medlemstatenes sentralbanker. Innføringen av ESSB ble bestemt i Maastricht-traktaten som del av tredje trinn i Den økonomiske om monetære union, og trådte i kraft 1. januar 1999. [2][3]

ESSBs viktigste styringsmål er å bevare prisstabilitet innen EU-regionen. For tiden (2022) er dette satt til 2 prosent pr år. Med dette menes at inflasjonen skal ligge nær 2 prosent.[4][5]

Se også

Referanser

  1. ^ Anvendt forkortelse i Prop. 84 S (2018 –2019) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) side 14.
  2. ^ Finansdepartementet (15. mai 1998). «St.meld. nr. 2 (1997-98)». 006005-040004 (på norsk). Besøkt 29. desember 2019. 
  3. ^ Bank, European Central. «Den Økonomiske og Monetære Union». European Central Bank (på dansk). Besøkt 29. desember 2019. 
  4. ^ ECB – Monetary policy
  5. ^ ECB - Two per cent inflation target, besøkt 11. juni 2022.

Eksterne lenker