Den felles tilsynsmekanisme

I dag er Den felles tilsynsmekanisme et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Fra påvirkning på samfunnet til påvirkning på økonomien, er Den felles tilsynsmekanisme et tema som har blitt stadig mer aktuelt i hverdagssamtaler. Med den økende betydningen av Den felles tilsynsmekanisme, er det avgjørende å forstå dens omfang og implikasjoner i ulike aspekter av livet. I denne artikkelen vil vi utforske Den felles tilsynsmekanisme grundig og analysere dens innvirkning på vårt moderne samfunn. Fra opprinnelsen til dens mulige fremtidige utvikling, vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Den felles tilsynsmekanisme og oppdage dens sanne betydning i dagens verden.

Den europeiske sentralbank i Frankfurt am Main, er del av tilsynsmekanismen.

Den felles tilsynsmekanisme (engelsk: Single Supervisory Mechanism (SSM)) er en EU-ordning for tilsyn med kreditinstitutter i euroområdet. SSM er en del av Den europeiske bankunion og ble opprettet i 2014 på bakgrunn av erfaringene fra finanskrisen fra 2008.[1]

Formålet med ordningen er å styrke tilsynet av Europas banksektor. I tilsynet inngår en overnasjonal myndighet – Den europeiske sentralbank – og nasjonale tilsynsmyndigheter, som samarbeider på grunnlag av felles standarder og krav. SSM støttes av Den felles krisehåndteringsmekanisme, som består av en felles avviklingsmyndighet og et felles avviklingsfond for nødstedte banker.[2]

SSMs viktigste oppgaver er å

  • føre tilsyn med kreditinstitutters overholdelse av tilsynskravene
  • avsløre svakheter i en tidlig fase
  • sikre, at disse svakhetene korrigeres, slik at situasjonen ikke utvikler seg til en trussel mot den overordnede finansielle stabilitet.

De bankene som er underlagt direkte tilsyn, har aktiva for mer enn 30 milliarder euro, eller utgjør minst 20 % av hjemlandets BNP. Per 2019 fantes det 120 slike banker i euroområdet, som representerte nesten 85 % av områdets samlede bankaktiva. SSM skal også føre tilsyn med de resterende 6 000 bankene i eurosonen. Dette skjer i tett samarbeid med de nasjonale tilsynsmyndigheter og European Banking Authority.[2][3][4]

EUs bankunion gjelder for eurosonen, men land utenfor kan også delta.[2]

Referanser

  1. ^ «Einheitlicher Aufsichtsmechanismus» (på tysk). Besøkt 28. desember 2019. 
  2. ^ a b c «Fælles tilsynsmekanisme». www.consilium.europa.eu (på dansk). Besøkt 28. desember 2019. 
  3. ^ Ragnhild S. Syrstatd (12. mai 2014). «Oversikt over bankunionen og relevant regulering» (PDF). Norges delegasjon til EU. Besøkt 17. desember 2019. 
  4. ^ «The SRB in the Banking Union». Single Resolution Board (på engelsk). 24. april 2017. Besøkt 17. desember 2019. 
Autoritetsdata