Brian Epstein

I dag ønsker vi å snakke om Brian Epstein, et tema som har fått stor aktualitet de siste årene. Brian Epstein er et tema som har vært gjenstand for debatt, forskning og analyse på ulike områder, fra politikk til vitenskap, inkludert kultur og samfunn generelt. Brian Epstein har reist motstridende meninger, skapt kontroverser, vært en kilde til diskusjon og har vakt mange menneskers interesse. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Brian Epstein, fordype oss i dens betydning, dens implikasjoner og dens innflytelse i dagens verden. Uten tvil er Brian Epstein et tema som ikke etterlater noen likegyldige og som fortjener å bli tatt opp på en dyp og gjennomtenkt måte.

Brian Epstein
FødtBrian Epstein
19. sep. 1934[1][2][3]Rediger på Wikidata
Liverpool
Død27. aug. 1967[1][2][3]Rediger på Wikidata (32 år)
London
BeskjeftigelseForretningsdrivende, impresario, talentagent, manager, produsent, gründer, plateprodusent Rediger på Wikidata
Utdannet vedRoyal Academy of Dramatic Art (–1957) (studieretning: skuespillerkunst)[4][5]
Clayesmore School
Wrekin College
NasjonalitetStorbritannia
GravlagtLiverpool
UtmerkelserRock and Roll Hall of Fame (2014)[6]
Brian Epstein på Commons

Brian Samuel Epstein (1934–1967) var en britisk forretningsmann og talentspeider som er best kjent for å ha vært The Beatles’ manager. Epsteins organisering og promotering av gruppens talent bidro til å løfte dem fra lokal popularitet i Liverpool til en verdensberømmelse uten noe tidligere sidestykke.

Epstein overtok som manager for The Beatles på et tidspunkt hvor de hadde slitt uten suksess i flere år. De var bare én av rundt 300 tilsvarende grupper i Liverpool på denne tiden. Selv om Epstein ikke hadde tilsvarende erfaring fra før, demonstrerte han betydelige egenskaper i å fremme gruppa og oppmerksomheten rundt den. Epstein døde tidlige som følge av overdosering av farlige sovetabletter i 1967.

Bakgrunn og tidligste år

Epstein var født i en jødisk familie, og hans foreldre eide en møbelbutikk i Liverpool – der Paul McCartneys familie en gang hadde kjøpt et piano. Han ble utdannet ved Wrekin College i Shropshire før han begynte ved teaterskolen Royal Academy of Dramatic Art (RADA) i London, der han gikk sammen med senere berømte skuespillere som Susannah York og Peter O'Toole.[trenger referanse] Da han hoppet av utdannelsen etter sitt tredje semester, gjorde hans far ham til leder for plateavdelingen i sin nyåpnede musikkforretning North End Music Stores (NEMS) på Great Charlotte Street i Liverpool. Etter en tid ble en andre filial åpnet i Whitechapel 12-14, og Epstein fikk ansvaret for hele virksomheten. Den 3. august 1961 startet Epstein en fast musikkspalte i magasinet Mersey Beat.[7]

Manager for The Beatles

Epstein oppdaget The Beatles' navn på en konsertbillett og tenkte at navnet lød «tåpelig».[trenger referanse] Den versjonen av historien som er allment akseptert, går ut på at flere av kundene hans spurte etter en singel som The Beatles hadde spilt inn sammen med Tony Sheridan i Tyskland.[8] Epstein kunne ikke finne den gjennom sine kontakter hos plateselskapene og besluttet å spørre gruppen selv etter detaljer. Han og hans assistent Alistair Taylor dro for å se dem på lunsjkonsert i klubben The Cavern Club, som holdt til ikke langt unna butikken hans. Han ble møtt med en V.I.P.-mottakelse og ble ønsket velkommen over klubbens lydanlegg.[trenger referanse] Epstein sa senere om The Beatles’ fremføring: «Jeg ble øyeblikkelig fengslet av deres musikk, deres rytme og deres sans for humor på scenen. Og etter hvert, da jeg møtte dem, ble jeg fengslet av deres personlige sjarm. Og det var slik, egentlig, det hele startet.»[9] Han hadde også gjenkjent medlemmene som faste kunder i butikken, hvor de kikket gjennom plater mellom konsertene.[trenger referanse]

I desember 1961 undertegnet medlemmene i The Beatles kontrakten som gjorde Epstein til manager. Han var drivkraften bak en «ansikstløfting» som innebar at de sluttet å kle seg i jeans og skinnjakker og i stedet iførte seg matchende dresser.[10] De sluttet å banne, drikke og røyke på scenen, og Epstein forslo at de avsluttet konsertene med et synkronisert bukk.[11] Denne «vaskingen» av gruppas image var antakelig helt sentral for å gjøre den akseptabel for datidens medier, som tidlig på 1960-tallet ennå var svært konservativt orientert, sett med nåtidens øyne.[trenger referanse]

Epstein gikk så i gang med å sikre gruppa en platekontrakt. Han ble avvist av samtlige av de store selskapene i Storbritannia før han til slutt greide å få sjefen for EMIs Parlophone-etikett, George Martin, interessert. Da Martin lot det skinne igjennom at han kun var interessert i gruppa dersom de kvittet seg av med sin daværende trommeslager Pete Best, ble Epstein bedt av de tre andre om å gi Best sparken.[12] Ringo Starr ble rekruttert som gruppas nye trommeslager.

Privatliv

Selv om det ikke ble offentlig kjent før etter hans død, var Brian Epstein homofil. Han hadde særlig varme følelser for John Lennon, men det er ikke mye som tyder på at han noensinne omsatte disse følelsene i handling.[13] Det har vært rykter om et kortvarig fysisk forhold mellom de to da de dro på en firedagers ferietur sammen til Spania i april 1963.[14] Lennon, som alltid var kjent for sin freidige åpenhet, benektet kategorisk et forhold og fortalte i et intervju til Playboy i 1980 at «det var aldri fullbyrdet, men vi hadde et ganske intenst forhold».[15] Paul McCartney har også uttrykt sin faste overbevisning om at det aldri hadde vært et slikt forhold.[16] En fiktiv fortelling basert på feriedagene i Spania ble tross dette presentert i filmen The Hours and Times.

En kilde, Lennons opprinnelige barndomsvenn og fortrolige, Peter Shotton, påstår i sin bok John Lennon: In My Life fra 1983 at stilt overfor en pågående Epstein hadde Lennon etterhvert delvis gitt etter: «Jeg lot ham onanere meg (toss me off), og det var det.»[17] Beatles-biografen Hunter Davies erindret også at Lennon fortalte ham at han hadde samtykket i «en episode» for «å se hvordan det var».[18] Skribenten Albert Goldman gjorde svært mye ut av begge påstandene i sin bok The Lives of John Lennon og spekulerte i en livslang affære mellom de to mennene, men dette er ekstremt lite sannsynlig.[19] Det er ellers kjent at Epstein var svært omhyggelig med å ikke framstå som om han hadde noen favoritter blant gruppens medlemmer i frykt for at det ville skape problemer innad i gruppen.[trenger referanse]

I tillegg til å være manager for The Beatles hadde Epstein også suksess med å være manager for Gerry & the Pacemakers, Billy J. Kramer & The Dakotas, The Fourmost, Cilla Black og mange andre populære musikere. Han var også personlig venn av George Martin og hans framtidige hustru Judy Lockhart-Smith og var vert for deres bryllupsmiddag i 1966. I oktober 1964 ble Epsteins selvbiografi, A Cellarful of Noise, utgitt i Storbritannia og senere i USA. Den var skrevet sammen med journalist Derek Taylor, som hadde fungert som Epsteins assistent det året, og som senere ble presse- og mediesekretær for The Beatles i årene 1968–1970. Lennon vitset senere om at Epsteins memoarer burde ha hatt tittelen ‘A Cellarful of Boys’.[20]

Utviklingen av forholdet til The Beatles

I de neste årene fra 1962 til 1967 skulle Epsteins forhold til The Beatles komme til å reflektere gruppens egen utvikling.[trenger referanse] At The Beatles i 1966 besluttet å ikke lengre turnere eller gi konserter, fikk Epstein til uttrykke bekymring for at de ikke ville fornye hans kontrakt som manager da den gikk ut i 1967. Denne voksende bekymringen, delt med presset av å holde sin seksualitet skjult på grunn av Englands strenge lover mot homoseksualitet, sendte ham inn i en spiral av depresjon og misbruk av reseptbelagte medikamenter (først og fremst barbiturater).[21] Epsteins bekymring for sitt forhold til The Beatles var grunnløs. Dette ble gjort klart etter hans død av medlemmene, spesielt Lennon og McCartney, et syn som ble støttet av George Martin.[trenger referanse] De ønsket at han fortsatte som manager, men kanskje i en redusert rolle for å reflektere at de ikke turnerte lengre.[trenger referanse]

Død

Epstein døde som følge av en narkotikaoverdose den 27. august 1967, uken etter at The Beatles var i Wales for å møte den indiske guruen Maharishi Mahesh Yogi. Ved det offentlige likskuet ble dødsfallet offisielt erklært å ha vært et ulykkestilfelle, som resultat av en akkumulert overdose av det sentraldempende medikamentet barbiturat, muligvis i kombinasjon med alkohol.[22]

Det har vært spekulert i at Epstein begikk selvmord, men de som sto ham nær blant venner og familie, har uttrykt overbevisning om at han ikke hadde vært suicidal.[trenger referanse] Tilfeldigvis hadde hans mor, Queenie, nylig blitt enke, og det ble også hevdet at han ville aldri ha smertet sin mor gjennom å begå selvmord rett etter at hun hadde mistet sin ektemann.[23]

Epstein holdt Beatles samlet gjennom å utvikle strategier og kampanjer for å lansere hver eneste nye plateutgivelse, megle i den uavlatelige kjeklingen mellom medlemmene og administrere hvert eneste aspekt av gruppens karriere, inkludert å grunnlegge selskapet som ble Apple Corps.[trenger referanse] Da han døde, hadde hvert av Beatles-medlemmene begynt å interessere seg for sin egen utvikling, og kranglingen ble mer åpenbar og intens.[trenger referanse]

Referanser

  1. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 2679, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w64p3zb5, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 14457255z, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ The Washington Post, Glenn Frankel, «Nowhere Man», tidspunkt 26. august 2007
  5. ^ www.rada.ac.uk
  6. ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID brian-epstein
  7. ^ «The Life of Brian». Martin Lewis. Besøkt 1. februar 2025. 
  8. ^ Allison Rapp (30. januar 2021). «How The Beatles Got Brian Epstein´s Attention With My Bonnie». Ultimate Classic Rock, Townsquare Media, Inc. Besøkt 2. februar 2025. 
  9. ^ Joe Taysom (9. november 2021). «60 years on from the first moment Brian Epstein witnessed The Beatles». Far Out Magazine. Besøkt 2. februar 2025. 
  10. ^ «The Day Brian Eptein Stumbled on The Beatles in The Cavern». PMA Magazine. 9. november 2024. Besøkt 2. februar 2025. 
  11. ^ David Bedford (19. september 2018). «Happy birthday Brian Epstein: Build a Statue». David Bedford. Besøkt 2. februar 2025. 
  12. ^ Per Kristian Johansen Hasselberg (21. desember 2006). «Fra kjellerband til Beatlemania». NRK. Besøkt 2. februar 2025. 
  13. ^ Ben Kelly (7. september 2017). «Brian Epstein: The gay man who made The Beatles». Stream Publishing. Besøkt 2. februar 2025. 
  14. ^ Guy Howie (22. mai 2024). «What happened between John Lennon and Brian Epstein in Spain?». Far Out Magazine. Besøkt 2. februar 2025. 
  15. ^ Joseph McCombs (2. august 2017). «Remembering Brian Epstein: The Late, Great Manager of the Beatles». Out Magazine. Besøkt 2. februar 2025. 
  16. ^ Pete Doherty (14. oktober 2007). «Pete Doherty meets Paul McCartney». Guardian News & Media Limited. Besøkt 2. februar 2025. 
  17. ^ Forrest Wickman (29. april 2013). «Did John Lennon Have an Affair With Brian Epstein?». The Slate Group LLC. Besøkt 2. februar 2025. 
  18. ^ Hunter Davies (25. oktober 2012). «Why I didn’t tell the whole truth about the Beatles». The New Statesman. Besøkt 2. februar 2025. 
  19. ^ Scott Macaulay (7. oktober 2010). «Remembering John Lennon’s Lost, Maybe Gay Weekend». Filmmaker Magazine. Besøkt 2. februar 2025. 
  20. ^ Tom Dugend (6. september 2014). «Two Jews, the Beatles, and Yom Kippur in New Orleans». The Times of Israel. Besøkt 2. februar 2025. 
  21. ^ Paul McAuley (16. februar 2022). «Life of The Beatles manager Brian Epstein and his 'open secret'». Liverpool Echo. Besøkt 2. februar 2025. 
  22. ^ Chuck Arnold (27. januar 2025). «Who is ‘the fifth’ Beatle? How the covers band dropped the leather attire — and transformed to the Fab Four». NYP Holdings, Inc. Besøkt 2. februar 2025. 
  23. ^ Peter Robertson (4. september 2022). «'The day I found Beatles manager Brian Epstein dead in bed 55 years ago'». The Mirror. Besøkt 2. februar 2025. 

Eksterne lenker