I dagens verden har Shropshire blitt et tema med relevans og interesse for mennesker fra ulike felt og profiler. Enten de er forskere, fagfolk, studenter eller bare nysgjerrige individer, har Shropshire fanget oppmerksomhet og skapt debatt i ulike rom. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens globale implikasjoner, har Shropshire vist seg å være et tema som fortjener å bli utforsket og analysert i dybden. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige dimensjonene til Shropshire for å forstå dens betydning og dens konsekvenser for vår virkelighet.
Shropshire
Vist i England
Status: | Seremonielt og (mindre) administrativt grevskap |
---|---|
Region: | Vest-Midlands |
Adm. senter: | Shrewsbury |
Areal: -Totalt: -Adm. areal: |
3487 km² 3197 km² |
Befolkning: -Totalt: -Tetthet: -Adm. areal: |
323600 (2021) 128/km² 285 204 (2021) |
ISO 3166-2: | GB-SHR |
ONS-kode: | 39 |
NUTS 3: | UKG22 |
Shropshire (historisk Salop[1] og forkortet Shrops) er et landlåst (uten kystlinje) seremonielt grevskap i den engelske regionen Vest-Midlands. Det grenser mot Cheshire i nord, Staffordshire i øst, Worcestershire sør-øst, Herefordshire i sør, og de walisiske grevskapene Powys og Clwyd i vest. Den største bosetningen er Telford med 155 570 innbyggere (2021)[2], men administrasjonsbyen er Shrewsbury er fylkesbyen med 76 782 innbyggere (2021)[3] Grevskapet har en total befolkning på 323 600, en økning på 5,7 % fra folketellingen i 2011.[4]
Det er et av Englands minst urbane grevskap. Shropshire er kjent som industriens vugge i England, da den industrielle revolusjon startet i Coalbrookdale. I grevskapet finnes man også Ironbridge, hvor verdens første betydelige støpejernsbro ble konstruert, og Ditherington, hvor verdens første bygning med reisverk i jern ble bygget.
Det seremonielle grevskapet består av frem distrikter i det administrative grevskapet samt Telford and Wrekin, som er en enhetlig myndighet (unitary authority). Grensene for det seremonielle grevskapet har ikke forandret seg nevneverdig siden middelalderen, bortsett fra at noen eksklaver i andre grevskap ikke lenger tilhører Shropshire.
I offisielle dokumenter ble grevskapet i flere århundrer kalt Salop, fra Salopesbiry, et eldre navn på Shrewsbury. Da et grevskapsråd ble opprettet i 1888 fikk det navnet «Salop grevskapsråd». Dette ble aldri et populært navn, og det ga seg selv det nye navnet «Shropshire grevskapsråd» i 1980. Man bruker likevel fortsatt ordet «salopisk» (engelsk salopian) om noen eller noe fra Shropshire.[5]
Det er bevis på menneskelig bosetning fra neolittisk tid og videre inn i bronsealderen i Shropshire, blant annet vist med gullanhenget Shropshire bulla, som ble funnet så sent som i 2018.[6] Bygdeborgen ved Old Oswestry stammer fra tidlig i jernalderen,[7] og levningene av den romerske byen Viroconium Cornoviorum stammer fra romersk Britannia, før 400 e.Kr. på det området som nå er landsbyen Wroxeter.[8] I den angelsaksiske tiden var området en del av kongedømmet Mercia. I løpet av høymiddelalderen var området en del av Wales Marches, grenseområdet mellom Wales og England; fra 1472 til 1689 var Ludlow sete for Rådet for Wales og Marches, en engelsk administrativ enhet som dekket Wales og Herefordshire, Shropshire, Worcestershire og Gloucestershire.[9] Under den engelske borgerkrigen var Shropshire rojalistisk, og kong Karl II flyktet gjennom grevskapet – en berømt anekdote er at han i 1651 gjemte seg i et eiketre – etter hans siste nederlag i slaget ved Worcester.[10] Området rundt Coalbrookdale regnes som en av fødestedene til den industrielle revolusjonen og har blitt utnevnt til UNESCOs verdensarvliste.[11]