Bråstad kirke

I dag er Bråstad kirke et tema med stor interesse og relevans i dagens samfunn. Diskusjoner om Bråstad kirke er stadig hyppigere på ulike områder, enten det er innen politikk, kultur, vitenskap eller teknologi. Bråstad kirke er et tema som reiser motstridende meninger og som uten tvil skaper kontrovers. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Bråstad kirke og analysere dens innvirkning på hverdagen. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Bråstad kirke spilt en grunnleggende rolle i å forme verden vi lever i. Gjennom disse sidene vil vi prøve å fordype oss i de mest relevante aspektene ved Bråstad kirke og oppdage hvordan det har påvirket vår måte å tenke og handle på.

Bråstad kirke
OmrådeGjøvik
BispedømmeHamar bispedømme
Byggeår1963
KirkegårdUrnelund
Arkitektur
ArkitektPer Nordan
ByggematerialeTre
Kirkerommet
Prekestol1963
DøpefontFra gamle Hunn kirke
AlterGlassmaleri av Victor Sparre som altertavle
Plasser140
Beliggenhet
Kart
Bråstad kirke
60°50′38″N 10°39′41″Ø
Bråstad kirke på Commons

Bråstad kirke er en langkirke fra 1963 i Gjøvik kommune, Innlandet fylke. Byggverket er i tre og har 140 plasser[1]. Kirker er tegnet av arkitekt Per Nordan.

Det er urnelund ved kirken.

Dagens Bråstad kirke ble innvidet den 29. desember 1963 av daværende biskop i Hamar bispedømme, Kristian Schjelderup. Kirken fikk i 1975 innsatt et glassmaleri av kunstner Victor Sparre. Dette fungerer som altertavle[2]

Tidligere kirker

Det har stått to tidligere kirker på Bråstad — ved Bråstad nordre, noen hundre meter sørøst for dagens kirkested. Middelalderkirken var trolig en stavkirke. Den ble avløst av en tømret langkirke i 1664. Tømmerkirken ble revet i 1822, og sognet ble slått sammen med Hunn, der ny kirke ble oppført i 1821. Et par planker med innskrifter er bevart fra tømmerkirken.[3]

Referanser

  1. ^ Bråstad menighet, mens kirkeleksikonet opererer med 170 og Kirkesøk med 200.
  2. ^ «Om Braastad kirke». Besøkt 8. juni 2024. 
  3. ^ T. Lauvdal (1930). Vardal bygdebok. 3. Gjøvik: Eget forlag. s. 110–115. 

Litteratur

Eksterne lenker