Blåbredlibelle

I denne artikkelen skal vi utforske alt relatert til Blåbredlibelle, fra dets opprinnelse til dets innvirkning på dagens samfunn. Blåbredlibelle har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden, enten det er på grunn av dens innflytelse på populærkulturen eller dens relevans i historien. Gjennom detaljert analyse vil vi søke å bedre forstå Blåbredlibelle og dens betydning i ulike sammenhenger. Fra de mest grunnleggende aspektene til de dypeste implikasjonene, vil denne artikkelen fordype seg i Blåbredlibelle-verdenen for å tilby en komplett og berikende visjon om dette spennende emnet.

Blåbredlibelle
Hannen har blåpudring på bakkroppen.
Foto: James K. Lindsey
Nomenklatur
Libellula depressa
Linnaeus, 1758
Populærnavn
blåbredlibelle[1]
(bred blålibelle)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenØyenstikkere
UnderordenLibeller
FamilieSpeidelibeller
Miljøvern
Norsk rødliste:[2]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Mellom-Europa, vestlige Asia.
I sørøstlige Norge

Bred blålibelle er en libelle som tilhører familiegruppen libeller (Libellulidae).

Utbredelse

Bred blålibelle er utbredt i Mellom-Europa og østover i Asia til Det kaspiske hav. Finnes i Danmark, det sørøstlige Sverige, Finland og det sørøstlige Norge rundt «Oslofjorden».[1] Arten har et lite utbredelsesområde, og antall egnede lokaliteter (menneskeskapte dammer i tidlige suksesjonsstadier) er potensielt veldig varierende. Naturlige levesteder for arten antas å være svært fåtallige, om noen, og artens overlevelse er trolig avhengig av menneskelig aktivitet. Arten er kjent for å foreta vandringer og vil raskt kunne reetablere seg i områder der den tidligere har dødd ut. Til tross for dette mangler Artsdatabanken funn i Norge fra 1896 til 1977[3]. Målrettede undersøkelser har vist at arten er betydelig mer vanlig enn tidligere antatt[4] og kvalifiserer ikke lengre for rødlisting etter IUCN-kriteriene.[2]

Utseende

Kjønnene er ulike. Grunnfargen er brun-svart, bakkroppen har gule flekker. Eldre hanner har en lett synlig blåpudring på bakkroppens overside. Hunnens bakkropp er bredere og mer flat enn vanlig.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Basis (nær kroppen) av vingene har mørke, rødorange partier. Vingespennet er mellom 65 og 70 millimeter.

Levevis

Nymfen lever på bunnen, delvis nedgravd, langs bredden av grunne vegetasjonsfattige vannhull, med leire eller berg.

Eggene legges i vann. Utviklingen tar 1-2 år. Nymfen overvintrer. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er mai til ut august.

Bred blålibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller lignende, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Bildegalleri

  • Hunnen har bredere bakkropp en normalt.
    Hunnen har bredere bakkropp en normalt.
  • Larven. Tegning: William John Lucas (1858-1932)
    Larven.
    Tegning: William John Lucas (1858-1932)
  • Larven like før den klekker til en voksen øyenstikker. Foto: James K. Lindsey
    Larven like før den klekker til en voksen øyenstikker.
    Foto: James K. Lindsey
  • Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden. Foto: James K. Lindsey
    Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden.
    Foto: James K. Lindsey

Referanser

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. juli 2020. Besøkt 26. juli 2020. 
  2. ^ a b Olsen KM, Andersen T, Bengtson R, Holtung H og Kjærstad G (24. november 2021). «Øyenstikkere. Vurdering av blåbredlibelle Libellula depressa som EN→LC for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023. 
  3. ^ (Dolmen 1989)
  4. ^ (Lønnve 2012)

Litteratur

  • Kjærstad, Gaute; Andersen, Trond; Olsvik, Hans A. og Brittain, John E. 2010. Døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer og vårfluer. Ephemeroptera, Odonata, Plecoptera, Trichoptera. i Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken. Side 227-234.
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker

Autoritetsdata