I denne artikkelen skal vi utforske alt relatert til Blåbredlibelle, fra dets opprinnelse til dets innvirkning på dagens samfunn. Blåbredlibelle har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden, enten det er på grunn av dens innflytelse på populærkulturen eller dens relevans i historien. Gjennom detaljert analyse vil vi søke å bedre forstå Blåbredlibelle og dens betydning i ulike sammenhenger. Fra de mest grunnleggende aspektene til de dypeste implikasjonene, vil denne artikkelen fordype seg i Blåbredlibelle-verdenen for å tilby en komplett og berikende visjon om dette spennende emnet.
Blåbredlibelle | |||
---|---|---|---|
![]() Hannen har blåpudring på bakkroppen.
| |||
Nomenklatur | |||
Libellula depressa Linnaeus, 1758 | |||
Populærnavn | |||
blåbredlibelle[1] (bred blålibelle) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Øyenstikkere | ||
Underorden | Libeller | ||
Familie | Speidelibeller | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste:[2] | |||
![]() LC — Livskraftig | |||
Økologi | |||
Habitat: | i tilknytning til ferskvann | ||
Utbredelse: | Mellom-Europa, vestlige Asia. I sørøstlige Norge |
Bred blålibelle er en libelle som tilhører familiegruppen libeller (Libellulidae).
Bred blålibelle er utbredt i Mellom-Europa og østover i Asia til Det kaspiske hav. Finnes i Danmark, det sørøstlige Sverige, Finland og det sørøstlige Norge rundt «Oslofjorden».[1] Arten har et lite utbredelsesområde, og antall egnede lokaliteter (menneskeskapte dammer i tidlige suksesjonsstadier) er potensielt veldig varierende. Naturlige levesteder for arten antas å være svært fåtallige, om noen, og artens overlevelse er trolig avhengig av menneskelig aktivitet. Arten er kjent for å foreta vandringer og vil raskt kunne reetablere seg i områder der den tidligere har dødd ut. Til tross for dette mangler Artsdatabanken funn i Norge fra 1896 til 1977[3]. Målrettede undersøkelser har vist at arten er betydelig mer vanlig enn tidligere antatt[4] og kvalifiserer ikke lengre for rødlisting etter IUCN-kriteriene.[2]
Kjønnene er ulike. Grunnfargen er brun-svart, bakkroppen har gule flekker. Eldre hanner har en lett synlig blåpudring på bakkroppens overside. Hunnens bakkropp er bredere og mer flat enn vanlig.
Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Basis (nær kroppen) av vingene har mørke, rødorange partier. Vingespennet er mellom 65 og 70 millimeter.
Nymfen lever på bunnen, delvis nedgravd, langs bredden av grunne vegetasjonsfattige vannhull, med leire eller berg.
Eggene legges i vann. Utviklingen tar 1-2 år. Nymfen overvintrer. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.
Flygetiden er mai til ut august.
Bred blålibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller lignende, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.