Birkeland kirke

I denne artikkelen ønsker vi å utforske Birkeland kirke og gå dypere inn i dens forskjellige aspekter og betydninger. Birkeland kirke er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i dag og har skapt stor interesse i samfunnet. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere ulike tilnærminger og synspunkter på Birkeland kirke, samt dens betydning i ulike kontekster og studieområder. Vi vil også undersøke utviklingen over tid og hvordan den har påvirket folks daglige liv. Kort sagt, vi vil fordype oss i Birkeland kirkes verden for å forstå dens relevans og innflytelse på det moderne samfunnet.

Birkeland kirke
Birkeland kirke ca.1900–1910
Foto: C. Christensen Thomhav / Riksantikvaren
OmrådeBergen kommune
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Byggeår1878
EndringerRestaurert 1915-16, 1924-26, 1960-61
Arkitektur
ArkitektMüller, Giovanni Jacob Harbitz
TeknikkMur
ByggematerialeStein
Beliggenhet
Kart
Birkeland kirke
60°18′57″N 5°21′22″Ø
Alterpartiet.

Birkeland kirke (Nesttun kirke) er en langkirke fra 1878 på Midtun i Bergen kommune i Vestland fylke.

Historie

I middelalderen lå det en stavkirke på Kirkebirkeland (Birkeland). Denne kirken het også Birkeland kirke og ble revet da kirken på Midtun ble bygget og har altså gitt navn til den nye kirken. Kirken er første gang nevnt i skriftlige kilder 1329. Middelalderkirken ble revet og en ny tømmerkirke ble bygget en gang før 1642. Denne kirken kom i privat eie i 1724, da den ble kjøpt av kirkevergene Arne Olsen Øvre Totland og Lars Olsen Øvre Birkeland.[1] I 1839 overtok sognet kirken. Tømmerkirken ble revet før den nye steinkirken ble oppført etter tegninger av arkitekt Giovanni Müller. Kirken ble vigslet 21. november 1878 og har 400 sitteplasser.[1] Kirken har tre klokker fra henholdsvis 1637, 1665 og 1937.

Kirken har bevart en rekke eldre skatter, apostelfigur fra 1400-tallet, krusifiks fra 1500-tallet, dåpsfat og lysestake fra 1600-tallet, brudebenk fra 1669, lysarm fra 1708, disk fra rundt 1720, lysekrone fra 1735, alterkalk fra 1848, messehagel fra 1866, oblatgjemme og to alterstaker fra 1878.

Altertavlen i kirken er et oljemaleri signert Anders Askevold 1879 og fremstiller Jesus svevende.[1] Bildet er en replika av et altertavlemaleri i Kaupanger stavkirke, malt av Askevold i Paris i 1865.

I 1719 ble det samlet inn penger i Birkeland kirke til de fattige, til kirken og til Skt. Jørgens gård (dvs. sykehuset for spedalske) i Bergen, i håp om at Gud til gjengjeld ville jage bort ulvene, som påførte husdyrene i Fana stor skade.[2]

Referanser

  1. ^ a b c «Birkeland kirke». Bergen byleksikon. 
  2. ^ Marianne Herfindal Johannessen: «Ulvefrykt i Fana», Bergens Tidende 7. mars 2020

Eksterne lenker