Zhuang (språk)

I denne anledning går vi inn i den spennende verdenen til Zhuang (språk), et tema som har fanget oppmerksomheten til forskere, fagfolk og allmennheten. Zhuang (språk) har vært gjenstand for studier og debatt gjennom årene, det vekker bred interesse både i samfunnet og i det akademiske feltet. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, har Zhuang (språk) vært en kilde til refleksjon og analyse, og generert en rekke teorier og tilnærminger. I denne artikkelen foreslår vi å utforske de mange fasettene til Zhuang (språk), og tar for seg alt fra dens historiske utvikling til dens implikasjoner i forskjellige sammenhenger. Gjennom en tverrfaglig tilnærming har vi som mål å belyse dette temaet som er så spennende og relevant i dag.

Zhuang
Vahcuengh
Brukt iKina[1]
Antall brukere14 000 000[2][3]
Lingvistisk
klassifikasjon		Tai-kadai-språk
Kam-tai-språk
Be-tai-språk
Tai-sek-språk
Tai-språk
Nordlig
Zhuang
Skriftsystemdet latinske alfabetet, sawndip
Offisiell status
Offisielt iFolkerepublikken Kinas flagg Guangxi og Lianshan Zhuang og Yao (Kina)
Språkkoder
ISO 639-1za
ISO 639-2zha
ISO 639-3zha – zhuang
ccx – nordzhuang
ccy – sørzhuang
Glottolognort3180
Wikipedia på zhuang
Zhuang på Wiktionary

Zhuang er et tai-kadai-språk som tales i regionene Guangxi og Lianshan i Folkerepublikken Kina av til sammen rundt 14 000 000 mennesker. Zhuang, som er et tai-språk, og dermed i slekt med språk som thai og laotisk, er offisielt språk i begge disse regionene. Standardisert zhuang er basert på dialekten som brukes i Wumeng fylke. Zhuang danner et dialektkontinuum med buyei.

Tonespråk

Zhuang er et tonespråk med seks toner i åpne stavelser.

Nummer Kontur Beskrivelse
1 24 Stigende
2 31 Lavt synkende
3 55 Høyt nivå
4 42 Synkende
5 35 Høyt stigende
6 33 Midtnivå

Språket har to toner (høy og lav) i lukkede stavelser.

Skriftsystemer

I over tusen år ble zhuang skrevet med logogrammer kalt sawndip, som ble lånt fra kinesisk skrift. I 1957 ble en versjon av det latinske alfabetet med noen spesialbokstaver tatt i bruk for det nye, standardiserte zhuang. En rettskrivingsreform i 1986 erstattet spesialbokstavene med «vanlige bokstaver», slik at det kunne skrives med ASCII-tegnsettet, for å gjøre det lettere å trykke tekster på zhuang, og å bruke språket på datamaskiner.[4]

Tabellene under sammenligner stavinga før og etter reformen i 1986.

Konsonanter
1957 1986 1957 1986 1957 1986 1957 1986 1957 1986
B b B b Ƃ ƃ Mb mb M m M m F f F f V V
D d D d Ƌ ƌ Nd nd N n N n S s S s L l L l
G g G g Gv gv Gv gv Ŋ ŋ Ng ng H h H h R r R r
C c C c Y y Y y Nv ny Ny ny Ŋv ŋv Ngv ngv
By by By by Gy gy Gy gy My my My my
Vokaler
1957 1986 1957 1986 1957 1986
A a A a E e E e Ə ə AE ae
I i I i O o O o Ɯ ɯ W w
Toner
Tone 1957 1986
1 Markeres ikke
2 Ƨ ƨ Z z
3 З з J j
4 Ч ч X x
5 Ƽ ƽ Q q
6 Ƅ ƅ H h

Se også

Referanser

  1. ^ «ScriptSource - China». Besøkt 19. august 2023. 
  2. ^ «Ethnologues tall for nordzhuang fra 1992». Arkivert fra originalen 8. desember 2006. Besøkt 18. mars 2007. 
  3. ^ «Ethnologues tall for sørzhuang fra 1990». Arkivert fra originalen 8. desember 2006. Besøkt 18. mars 2007. 
  4. ^ Minglang Zhou (2003). Multilingualism in China: the politics of writing reforms for minority languages 1949-2002. Berlin: Mouton de Gruyter. s. 251–258. ISBN 3-11-017896-6. 

Litteratur

  • Wéi Qìngwěn 韦庆稳(黄现璠的学生), Tán Guóshēng 覃国生: Zhuàngyǔ jiǎnzhì 壮语简志 (Beijing, Mínzú chūbǎnshè 民族出版社 1980).
  • Huang Xianfan 黄现璠:Zhuang hele historie 壮族通史(Nanning, Guǎngxī mínzú chūbǎnshè 广西民族出版社 1988,ISBN 7-5363-0422-6/K-13.)
  • Tán Xiǎoháng 覃晓航: Xiàndài Zhuàngyǔ 现代壮语 (Beijing, Mínzú chūbǎnshè 民族出版社 1995).
  • Tán Guóshēng 覃国生: Zhuàngyǔ fāngyán gàilùn 壮语方言概论 (Nanning, Guǎngxī mínzú chūbǎnshè 广西民族出版社 1996).
  • Liáng Tíngwàng 梁庭望 (ed.): Gǔ Zhuàngzì wénxiàn xuǎnzhù 古壮字文献选注 (Tiānjīn gǔjí chūbǎnshè 天津古籍出版社 1992).
  • Zhāng Yuánshēng 张元生: Zhuàngzú rénmín de wénhuà yíchǎn – fāngkuài Zhuàngzì 壮族人民的文化遗产——方块壮字. In: Zhōngguó mínzú gǔ wénzì yánjiū 中国民族古文字研究 (Beijing, Zhōngguó shèhuì kēxué chūbǎnshè 中国社会科学出版社 1984).
  • Lín Fāng 林方: Tán lìyòng gǔ Zhuàngzì yánjiū Guǎngxī Yuèyǔ fāngyán 谈利用古壮字研究广西粤语方言. In: Mínzú yǔwén 民族语文 2004.3:16–26.
  • Gǔ Zhuàngzì zìdiǎn 古壮字字典 (Nanning, Guǎngxī mínzú chūbǎnshè 广西民族出版社 1989). Ordbok med gamle zhuang-tegn; inneholder 4 900 tegn og mer enn 10 000 varianter.
  • Zhuàng-Hàn cíhuì 壮汉词汇 (Nanning, Guǎngxī mínzú chūbǎnshè广西民族出版社 1984).