Laotisk

I våre dager er Laotisk et tema som har fått stor aktualitet i det moderne samfunnet. Siden fremveksten har Laotisk påvirket ulike aspekter av dagliglivet betydelig, og generert debatter, diskusjoner og endringer på ulike områder. Innflytelsen til Laotisk er tilstede i kultur, økonomi, teknologi, politikk og mange andre områder, noe som gjør det til et tema av interesse for et bredt spekter av mennesker. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Laotisk, dens utvikling over tid og dens innvirkning på dagens samfunn. I tillegg vil vi diskutere mulige fremtidige implikasjoner Laotisk kan ha i vår stadig skiftende verden.

Laotisk
ພາສາລາວ phaasaa laao
Brukt iKambodsja,[1] Laos[2]
Antall brukere3 188 577[3]
Lingvistisk
klassifikasjon		Tai-kadai-språk
Kam-tai-språk
Be-tai-språk
Tai-sek-språk
Tai-språk
Sørvestlig
Lao-phutei-språk
Laotisk
SkriftsystemDet laotiske alfabetet
Offisiell status
Offisielt iLaos’ flagg Laos
Språkkoder
ISO 639-1lo
ISO 639-2lao
ISO 639-3lao
Glottologlaoo1244
Wikipedia på laotisk
Laotisk på Wiktionary

Laotisk (ພາສາລາວ – phasa lao, også kalt lao) er et tonalt tai-kadai-språk som snakkes i Laos (hvor det er offisielt) og som minoritetsspråk i Thailand (mest som isan, tildels laodialekter), og i helt begrenset grad i Kambodsja og i Vietnam.

Beskrivelse

Språket er i tai-gruppen av tai-kadai-språkene, samme gruppe som thai, shan, zhuang og buyei er i. Laotisk skrives med det laotiske alfabetet, som er nært beslektet med thai-skrift.

Laotisk; lysere blått er der språket ikke tales av flertallet av innbyggerne. På dette kartet er isan ikke regnet som laotisk.

Laotisk er en utvikling fra taispråklige grupper i det som i dag der det sørlige Kina og nordligste Vietnam. På grunn av den hankinesiske ekspansjon som i sin tur var blitt aksuentuert av det mongolske press i de kinesiske kjerneområder, og på grunn av taigruppers søken etter områder som var bedre egnet for våtrisdyrking, trengte taifolk seg sør-, sørvest- og vestover nedover Mekongfloden, ned mot Malakkahalvøya og mot India. Muntlige fortellinger om folkeforflytningene er bevart i Khun Borom-legendene. De taitalende i det som nå er Laos fortrengte eller absorberte folkegrupper som brukte austroasiatiske og austronesiske språk.

Laotisk blir brukt av om lag 3 millioner mennesker i Laos, og av knapt 200 000 i Thailand og Kambodsja. 800 000 har laotisk som andrespråk. Bibelen ble oversatt til laotisk i 1932. Mellom en og to tredeler av folket i Laos kunne lese og skrive i 1991.[4]

Dialekter

Laotiske dialekter
Dialekt Laotiske provinser Thailandske provinser
Vientiane Lao Vientiane, Vientiane hovedstatsprefektur, Bolikhamsai
Nordlig lao Luang Prabang, Sainyabuli, Oudomxay. Loei og i deler av Udon Thani og Khon Kaen.[5]
Nordøstlig lao/Tai phuan Xiangkhouang og Houaphanh. Deler av Sakon Nakhon, Udon Thani.[6]
Sentral Lao Savannakhet og Khammouane. Nong Bua Lamphu, Chaiyaphum, og deler av Nong Khai, Yasothon, Khon Kaen, Udon Thani, Mukdahan, og i deler av Sakon Nakhon og Nong Khai.
Sørlig Lao Champasak, Salavan, Sekong og Attapeu. Ubon Ratchathani, Amnat Charoen, og deler av Yasothon, Buriram, Sisaket, Surin og Nakhon Ratchasima[7]
Vestlig Lao Tales ikke i Laos[8] Kalasin, Maha Sarakham og Roi Et.

Språket i Vientiane er fra annen halvdel av 1900-tallet de facto blir standardspråk / prestisjedialekt.

I tillegg til de laotiske dialekter er det en antall nært beslektede språk (eller dialekter, avhengig av klassifiseringspreferanser) i området, som nyaw, phu thai, saek, lao wiang, tai dam og tai daeng. De taifolkene det dreier seg om klassifiseres av den laotiske regjering som Lao Loum (ລາວລຸ່ມ, láo lūm) eller lavlands-lao. Lao og thai er også like, med en god del av det grunnleggende vokabular felles. Men det er såpass mange forskjeller også blant viktige ord at den gjensidige forståelse er begrenset.

Litteratur

  • Boike Rehbein; Sisouk Sayaseng: Laotische Grammatik: Phonologie, Formenlehre und Pragmatik. Hamburg 2004, ISBN 3-87548-322-7.
  • Boike Rehbein; Sisouk Sayaseng: Wörterbuch Laotisch-Deutsch, Deutsch-Laotisch. Hamburg 2000, ISBN 3-87548-185-2.
  • Tatsuo Hoshino; Russell Marcus: Lao for beginners: an introduction to the spoken and written language of Laos. Boston 2000, ISBN 0-8048-1629-8.
  • Julien Joseph Hospitalier: Grammaire laotienne. Imprimerie National, P. Geuthner, Paris 1937.
  • Pamela Sue Wright: A Lao grammar for language learners. Thammasat University, Bangkok, ISBN 1-131-15788-5.
  • Samson A. Brier: The Lao Phrase Book. Chiang Mai 2005. ISBN 974-93612-1-0

Om romanisering

  • Lao (PDF; 77 kB) n: Report on the current status of United Nations romanization systems for geographical names - this document refers to the Lao Commission Nationale de Toponymie. There is no Lao romanization system officially adopted by the UN.
  • Lao. (PDF; 151 kB) Library of Congress romanization table
  • Lao. (PDF; 107 kB) Unicode code chart

Referanser

  1. ^ «ScriptSource - Cambodia». Besøkt 21. august 2023. 
  2. ^ «ScriptSource - Laos». Besøkt 21. august 2023. 
  3. ^ Ethnologues tall fra 1991
  4. ^ Ethnologue-tal frå 1991
  5. ^ Nordlig lao tales også i store deler av Phitsanulok og likeså i Uttaradit, som begge ligger utenfor regionen Isan.
  6. ^ Nordøstlig lao blir noen ganger ansett som et separat språk, ettersom det fortrinnsvis tales av medlemmer av stammen phuan en tett beslektet men distinkt tai-gruppe. Det tales også i noen få og spredte tai phuan-landsbyer i Sukhothai, Uttaradit og Phrae.
  7. ^ Sørlig lao er under press fra nordlig khmer i Sisaket, Surin og Buriram, og fra khorat thai og i noen grad nordlig khmer i Nakhon Ratchasima.
  8. ^ Vestlig lao tales ikke i Laos.
    เรืองเดช ปันเขื่อนขัติย์. (2531)

Eksterne lenker

  • Lao - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).