Vortemelkslekta

I dagens artikkel skal vi utforske Vortemelkslekta og dens relevans i det moderne samfunnet. Fra dens innvirkning på folks daglige liv til dens innflytelse i det profesjonelle feltet, har Vortemelkslekta blitt et tema av stor interesse de siste årene. Etter hvert som vi går gjennom denne artikkelen, skal vi se nærmere på hvordan Vortemelkslekta har utviklet seg over tid og implikasjonene det har på forskjellige aspekter av livene våre. I tillegg vil vi også diskutere fremtidsutsiktene til Vortemelkslekta og hvordan den kan fortsette å forme vår verden i årene som kommer. Gjør deg klar til å fordype deg i den fascinerende verdenen til Vortemelkslekta!

Vortemelkslekta
åkervortemelk, den vanligste norske arten
Foto: Magne Flåten
Nomenklatur
Euphorbia
L.
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenVierordenen
FamilieVortemelkfamilien
Økologi
Antall arter: over 2000
Utbredelse: hele verden
Inndelt i
  • Se artikkelteksten
Euphorbia ferox

Vortemelkslekta (Euphorbia) er en slekt i vortemelkfamilien.

Det er svært stor planteslekt med over 2000 arter; bare Astragalus har flere arter. De varierer fra krypende, ettårige urter til store trær og vokser i alle landområder over hele verden. I tørre deler av Afrika og Madagaskar finnes det sukkulente arter, som minner mye om kaktus, selv om det ikke er noe nært slektskap.

Sekvensering av DNA fra cellekjerner og kloroplaster viser utvetydig at slekta er en monofyletisk gruppe. Felles for alle vortemelkarter er at de har melkesaft og den spesielle oppbygningen av blomstene.[1]

Felles for alle vortemelk-arter er at de inneholder store mengder hvit melkesaft med flere virksomme komponenter, særlig euphorbin, en blanding av mer eller mindre giftige, harpiksaktige stoffer. Innholdsstoffene er identiske eller nær beslektede hos de enkelte artene, men er ennå utilstrekkelig undersøkt. Saften av vortemelk fremkaller sterk betennelse med blæredannelse på huden (f.eks. ved bruk av saften som vortemiddel). Får en melkesaft i øynene, kan det medføre alvorlige forandringer av hornhinnen, i verste fall blindhet. Innvortes medfører den kraftige lokale irritasjonen en sterk, akutt, eventuelt blødende mage- og tarmkatarr med oppkast og sterke smerter. Senere virkninger er pupillutvidelse, svimmelhet og delirium, eventuelt med kramper. Særlig hos barn kan en alvorlig vortemelkforgiftning føre til døden i løpet av 1-3 døgn, som følge av alvorlig kretsløpsforstyrrelse.[2]

Norske arter

Følgende arter er funnet i Norge:[3]

  • dunvortemelk (Euphorbia amygdaloides) – innført etter 1800, med reproduserende bestand
  • dvergvortemelk (Euphorbia chamaesyce) – innført etter 1800, reproduserer ikke
  • sypressvortemelk (Euphorbia cyparissias) – innført etter 1800, med reproduserende bestand
  • søtvortemelk (Euphorbia dulcis) – innført etter 1800, med reproduserende bestand
  • vårvortemelk (Euphorbia epithymoides) – innført etter 1800, uklart om den reproduserer
  • veivortemelk (Euphorbia esula) – innført etter 1800, med reproduserende bestand
  • småvortemelk (Euphorbia exigua) – innført etter 1800, reproduserer ikke
  • åkervortemelk (Euphorbia helioscopia) – innført før 1800, med reproduserende bestand
  • hagevortemelk (Euphorbia lathyris) – innført etter 1800, med reproduserende bestand
  • strandvortemelk (Euphorbia palustris) – vokser naturlig langs kysten fra Østfold til Sogn
  • sandvortemelk (Euphorbia paralias) — frø kommer naturlig med havstrømmer og spirer, men reproduserer ikke
  • byvortemelk (Euphorbia peplus) – innført etter 1800, med reproduserende bestand

Referanser

  1. ^ Euphorbia PBI - Project Description Arkivert 31. mars 2022 hos Wayback Machine. Besøkt 21. oktober 2014.
  2. ^ Otto Lindmark (1972). Giftige blomsterplanter. Grøndahl & Søns forlag. 
  3. ^ Artsdatabanken – Euphorbia Arkivert 2013-09-14, hos Wayback Machine. Besøkt 21. oktober 2014.

Litteratur om arter i Europa og middelhavsområdet

  • C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 232–235. ISBN 82-512-0355-4. 
  • M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 117–121. ISBN 0-7136-7015-0. 
  • L. Carles og L. Thébault (2010). Guide de la flore des Alpes-Maritimes: du Mercantour à la Méditerranée. Gilleta•nice-matin. s. 164–167. ISBN 978-2-915606-74-4. 
  • O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 113–114. ISBN 82-562-0490-7. 

Eksterne lenker