Cellekjerne

I artikkelen som vi skal ta for oss neste gang, skal vi fordype oss i Cellekjerne, et tema som utvilsomt har fått stor aktualitet i nyere tid. Cellekjerne har lenge vært gjenstand for studier, debatt og refleksjon, og i denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger til dette viktige temaet. Fra dets innvirkning på dagens samfunn til dets historiske relevans, gjennom dets implikasjoner på ulike områder, vil vi fordype oss i en dyp og detaljert analyse av Cellekjerne, med sikte på å tilby leserne en komplett og berikende visjon om dette emnet.

Cellekjernen er en geleaktig masse kalt nukleoplasma, omsluttet av en kjernemembran.[1] Det er en organell som finnes i alle eukaryote celler. Eukaryot er sammensatt av eu- og caryota, avledet av karyos, som betyr henholdsvis «ekte» og «kjerne».[2]

Cellekjernen fungerer som kontrollsenteret i cellen. I cellekjernen finnes arvestoffet, DNA, i kromosomene.[3]

Det er kun eukaryote organismer som har cellekjerne. Prokaryote organismer mangler en cellekjerne omsluttet av en membran. Det er riktignok et avgrenset område som kan gjenkjennes som «kjerneliknende» eller nukleoid. I dette området finnes DNA-et.[1]

Kjernemembranen som omslutter cellekjernen antas å være sammenhengende med endoplasmatisk retikulum.[4]

DNA-et i cellekjernen inneholder informasjon som styrer alt som foregår i cellen. Gjennom porer i membranen passerer stoffer inn og ut av kjernen.[4]

Når cellen trenger noe av den informasjonen som ligger i DNA-et, blir det laget en kopi av DNA-et i form av et RNA-molekyl. Kopieringen kalles en transkripsjon. RNA-molekylet er en kopi av bare ett gen. Det er derfor mye kortere enn DNA-molekylet. RNA finnes i tre former. Det er nRNA; ribosom-RNA, som utgjør en del av ribosomet, videre er det tRNA; transport-RNA, og mRNA; budbærer-RNA. Alle tre deltar i produksjonen av proteiner, proteinsyntesen.[4]

DNA-molekylene er for store til at de kan slippe ut gjennom kjernemembranenm men RNA-et er lite nok, så det slipper ut av kjernen. Selve informasjonen kommer altså ut i cytoplasmaet, mens «originalen» – DNA-et – ligger trygt lagret inne i cellekjernen.

Referanser

  1. ^ a b Josephsen, Joh. O. (1997). Mikroorganismer og sykdom. Oslo: Ad notam Gyldendal. s. 24. ISBN 8241708467. 
  2. ^ Mikrobiologi for teknisk fagskole. Oslo: Yrkeslitteratur. 2002. s. 10. ISBN 8258404431. 
  3. ^ Fossum, Sigbjørn. «cellekjerne». Store medisinske leksikon på snl.no. Besøkt 8. januar 2025. 
  4. ^ a b c Britannica, Encyklopediens redaktører (16. desember 2024). «nucleus». Encyclopedia Britannica. 

Eksterne lenker