I dag er Kloroplast et tema som vekker stor interesse og debatt i samfunnet. Siden fremveksten har Kloroplast fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, og generert diskusjoner og kontroverser rundt dens betydning og innvirkning på forskjellige områder. Enten på grunn av dets historiske relevans, dets innvirkning på dagliglivet eller dets engasjement i aktuelle problemstillinger, har Kloroplast blitt et tema av uunngåelig interesse for de som søker å forstå kompleksiteten i den moderne verden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Kloroplast, analysere dens innflytelse og gi ulike perspektiver som inviterer til refleksjon og kritisk analyse.
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Kloroplaster er celleorganeller som finnes i planter og eukaryote alger. Kloroplastene absorberer sollys, og bruker denne energien til å produsere glukose og oksygengass av vann og karbondioksid. Denne prosessen kalles fotosyntese. Kloroplasten er dermed en energiomdanner. Navnet kloroplast er satt sammen av de greske ordene chloros som betyr grønn, og plast som betyr form – tilsvarende organellens form og farge. Når kloroplasten er grønn, betyr det at den absorberer alle fargene i lysspekteret unntatt grønn.
Kloroplastene har et dobbelt membransystem rundt et væskefylt rom, stroma. I stroma ligger det stabler av blæreformete sekker som kalles grana, eller granum i entall. En sekk (thylakoid) består av væske som er pakket inn i en membran. Denne membranen kalles thylakoidemembranen eller fotosyntesemembranen (se figur). Pigmentene i thylakoidemembranen absorberer lys og omdanner det til kjemisk bundet energi i molekylene ATP og NADPH. Det viktigste pigmentet er klorofyll. Det finnes flere ulike klorofyllmolekyler, og hvilken type som finnes i thylakoidemembranen er avhengig av organismegruppe. Grønne planter har karotenoider i tillegg til klorofyll i thylakoidemembranen, noe som gjør at plantene kan absorbere flere av bølgelengdene (fargene) i lysspekteret.
Kloroplasten bruker energien i ATP og NADPH til å lage glukose.
Fotosyntesen er den biokjemiske prosessen der lysenergi blir gjort om til kjemisk bundet energi.
Karbondioksid og vann blir ved hjelp av lysenergi gjort om til glukose og oksygen:
vann + karbondioksid + lysenergi → glukose + oksygen
6H2O + 6CO2 + lysenergi → C6H12O6 + 6O2