I dag har Vatnsoyrar blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Dens innvirkning og relevans varierer fra den personlige til den profesjonelle sfæren, og påvirker beslutninger, atferd og tenkemåter. Vatnsoyrar er ikke bare et aktuelt fenomen, men har vært tilstede gjennom historien, utviklet seg og tilpasset seg endrede omstendigheter i samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Vatnsoyrar, fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag, for bedre å forstå dens betydning og omfang i våre daglige liv.
Vatnsoyrar | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Autonomt område | ![]() | ||
Landsdel | Vágar | ||
Kommune | Vágar | ||
Tidssone | WET (UTC+0) | ||
Befolkning | 46 (2017[1]) | ||
![]() Vatnsoyrar 62°04′27″N 7°14′53″V | |||
Vatnsoyrar (IPA: , foreldet dansk skrivemåte: Vatnsøre[2]) er en bygd på Færøyene. Den ligger ved nordenden av Færøyenes største innsjø, Leitisvatn på Vágar. Den er den eneste av Færøyenes bygder som ikke ligger ved havet. Vatnsoyrar ligger i Vága kommuna og hadde 46 innbyggere den 1. januar 2017.[1]
Vatnsoyrar ble bosatt som en utvandrerbygd av tre familier fra Miðvágur i 1921. De fikk stykket ut litt kongsjord i utmarken, slik jordloven av 1894 hadde åpnet for.[3] 1920–1922 ble en av de første kjøreveiene på Færøyene ble anlagt mellom Miðvágur og Sørvágur gjennom Vatnsoyrar.[4] Under den andre verdenskrig ble bygdefolket evakuert, ettersom området ble tatt i bruk av det britiske flyvåpenet, som anla Vágar lufthavn og brukte Leitisvatn som sjøflyplass. Etter krigen flyttet de tilbake.[3]
Vindufabrikken HDYGD (daværende Vatnsoyrar Snikkaravirki) etablerte seg på Vatnsoyrar i 1968.[5] Før krigen ble det også drevet ishus ved vassdraget Sjatlá på Vatnsoyrar.[3]
Siden 1967 har den kristne barne- og ungdomsleiren Zarepta, tilknyttet Brøðrasamkoman, holdt til på Vatnsoyrar.[3][6]