Sandavágur

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Sandavágur i dybden, analysere dets opprinnelse, dets innvirkning på dagens samfunn og mulige implikasjoner for fremtiden. Sandavágur er et tema som har fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, og har skapt debatt og refleksjon på ulike områder. Gjennom årene har Sandavágur utviklet seg og tilpasset seg skiftende omstendigheter, påvirket hele generasjoner og satt sitt preg på historien. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi ta for oss ulike perspektiver på Sandavágur, fra dens relevans i fortiden til dens relevans i samtidsverdenen, og dermed gi en helhetlig visjon som lar oss bedre forstå dens betydning og rolle i dagens samfunn.

Sandavágur
LandDanmarks flagg Danmark
Autonomt områdeFærøyenes flagg Færøyene
LandsdelVágar
KommuneVágar
TidssoneWET (UTC+0)
Befolkning973 (2021[1])
Kart
Sandavágur
62°03′24″N 7°09′15″V
Sandavágur på Commons

Sandavágur (IPA: , foreldet dansk skrivemåte: Sandevåg) er en bygd på Færøyene. Den ligger sør på øya Vágar. Sandavágur ligger i Vága kommuna.

Den 1. januar 2021 bodde det 973 personer i Sandavágur og 2 141 i hele kommunen.[1]

I 1917 ble det funnet en runestein som forteller at stedet først ble bosatt av rogalendingen Torkil Onundarson rundt år 1200. Steinen oppbevares i Sandavágs kirkja.[2][3][4]

Lagmannen på Færøyene hadde kongsfestegården Steigargarður i Sandavágur som embetsgård fra 1555 til Lagtinget ble avviklet i 1816.[5]

Referanser

  1. ^ a b «IB01031 Fólkið skift á kyn, aldur og bygd» (på færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 23. august 2021. 
  2. ^ Olsen, Magnus (1960). «Norrøne innskrifter utenfor Norge». Norges innskrifter med de yngre runer. V. Oslo: Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 232. 
  3. ^ Young, C.V.C. (1979). From the Vikings to the Reformation. A chronicle of the Faroe Islands up to 1538 (på engelsk). Shearwater Press. s. 116–118. ISBN 0-904980-20-0. 
  4. ^ «Sandavágur» (på dansk og engelsk og italiensk). faroeislands.dk. Besøkt 23. august 2021. 
  5. ^ Dahl, Árni (2002). «Føroya løgmenn fram til 1816». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (på færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 367. ISBN 978-99918-966-5-6. «Í 1555 fekk Løgmansstólurin egnan Løgmansgarð á Steig í Sandavagi. Har hildu Føroya løgmenn til í tíðarskeiðinum frá 1555 til 1816.» 

Eksterne lenker