Urania

Urania
Urania på marmorrelieff fra første halvdel av 100-tallet e.Kr., Louvre
Trossystem		Gresk mytologi
Religionssenter		Antikkens Hellas
Originalt navn		Οὐρανία
Foreldre		Zeus og Mnemosyne
Make		Apollon?
Barn		Linos?, Hymenaios?
Aspekt		Astronomi og astronomiske skrifter
Symboler		Globus
Tekster		Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca Hesiod: Theogonien
I andre mytologier		Urania (romersk mytologi)

Urania (gresk: Οὐρανία, Ourania; «himmelsk») var i henhold til gresk mytologi en av de ni musene. Hun var som sine søstre datter av Zevs og Mnemosyne.^[1][2] Hun var i begynnelsen en muse for musikk, sang og dans, men i klassisk tid, da musene ble gitt særskilte kunstneriske og litterære sfærer, ble hennes områder astronomi og astronomiske skrifter.^[3] I denne skikkelse ble hun avbildet mens hun peker på en globus med en liten stav.^[3]

Noen kilder vil ha det til at hun fikk musikeren Linos^[4][5] med Apollon,^[6] men vanligvis er det hennes søster Kalliope som sies å være mor til Linos. Også Hymenaios nevnes som en sønn av Urania.^[7]

Urania er kledd i en kappe pyntet med stjerner og har sine øyne og oppmerksomhet fokusert på himmelen. Hun er vanligvis representert med en himmelglobus som hun peker på med en liten stav. Hun er i stand til å spå fremtiden ved å lese av stjernenes plassering.^[8]

Hun ble ofte assosiert med universal kjærlighet og hellig ånd, og som den eldste av sine søstre arvet Urania Zevs' autoritet og makt, og sin mor Mnemosynes skjønnhet og ynde. De som er mest opptatt av filosofi og stjernehimmelen er kjærest for henne. De som har blitt instruert av henne, løfter hun opp til himmelen, for det er forestilling, fantasi og tankenes kraft som løfter mennesket sjeler til himmelske høyder.^[9]

Urania, o'er her star-bespangled lyre,

With touch of majesty diffused her soul;

A thousand tones, that in the breast inspire,

Exalted feelings, o er the wires'gan roll—

How at the call of Jove the mist unfurled,

And o'er the swelling vault—the glowing sky,

The new-born stars hung out their lamps on high,

And rolled their mighty orbs to music's sweetest sound.

—Fra An Ode To Music av James G. Percival

I løpet av renessansen begynte Urania å bli framstilt som en egen muse for særskilt kristne poeter. I John Miltons Det tapte paradis (1667) påkaller dikteren musen Urania for å gi ham støtte hans fortelling om skapelsen av kosmos, skjønt han advarer at det «he meaning, not the name I call» (7.5), «meningen og ikke navnet».

Urania har gitt navn til observatorier som eksempelvis Urania in Berlin, Budapest, București, Wien, Zürich, Antwerpen og Uranienborg på øya Ven. Asteroidebeltet 30 Urania er også oppkalt etter henne.

Hos Universitetet i São Paulo forestiller logoen for instituttet for astronomi, geofysikk og atmosfæriske vitenskaper Urania. Det offisielle seglet til den amerikanske marinens observatorium i Washington, D.C., hvor koordinert universell tid (UTC) beregnes, har et portrett av Urania. Et treningsfartøy i den nederlandske marinen heter Hr.Ms. «Urania», og den nederlandske marinen har hatt et skip med dette navnet fast siden 1832.

De ni musene er:

• Erato (lyrisk diktning)
• Evterpe (elegisk diktning)
• Kalliope (episk diktning)
• Kleio (historieskrivning)
• Melpomene (tragedie)
• Polyhymnia (mimisk kunst)
• Terpsikhore (dans)
• Thalia (komedie)
• Urania (astronomi)

• 
  Urania, romersk mosaikk
• 
  Urania, illustrasjon til Ovid av Virgil Solis, 1562
• 
  Urania, Rafael, Vatikanet, 1509-1511
• 
  Urania, romersk kopi 100-tallet e.Kr. etter hellenistisk original; hode, begge armer og globus er restaureringer fra 1800-tallet
• 
  Urania, arkeologiske museum i Napoli, 100-tallet e.Kr.
• 
  Urania, Giovanni Duprè, 1800-tallet
• 
  Barokkstatue av Urania, Schloss Nordkirchen, Tyskland
• 
  Urania, Joseph Klieber, 1825
• 
  Urania i terrakotta, Schallaburg, Tyskland, 1570-1573
• 
  Urania, Schloss Belvedere i Wien
• 
  Urania (utsnitt), Simon Vouet, ca 1634
• 
  Urania, Francesco Cozza, ca 1660-1670
• 
  Urania, Jean Raoux, 1730
• 
  Urania, Louis Tocqué, 1700-tallet
• 
  Urania, Johann Heinrich Tischbein, 1782
• 
  Urania, Angelica Kauffmann, sent 1700- eller tidlig 1800-tallet

• (en) Urania – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Ourania, Theoi Project
• Smith, William, red. (1867): «Urania 1» i: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology
• Warburg Institute Iconographic Database, database med ca 50 bilder av Urania