Lyrikk

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Lyrikk, som har vakt stor interesse og debatt i dagens samfunn. Lyrikk er et tema som har preget et før og etter i måten vi forstår dagens verden på, siden det har generert delte meninger og har provosert frem ulike kontroverser. Gjennom denne skrivingen vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene knyttet til Lyrikk, analysere implikasjoner, konsekvenser og mulige løsninger. Likeledes vil ulike synspunkter presenteres for å oppnå en fullstendig og berikende forståelse av Lyrikk.

Lyrikk eller lyrisk diktning er en av de tre skjønnlitterære hovedsjangrene, ved siden av epikk og drama.

Lyriske sjangre finnes det flere av. Stev og joik er eksempler som har vært utbredt i Skandinavia.

Ordet lyrikk kommer fra det greske ordet lyra, altså musikkinstrumentet «lyre». I antikken var lyrikk sang til lyrespill. Også i ikke-vestlige kulturer har betegnelser for lyrikk etymologisk tilknytning til sang, for eksempel det kinesiske shi, som betyr «ordsang».

Kjennetegn

Kjennetegn ved lyriske tekster:

  • Teksten er konsentrert og mettet med betydning
  • Teksten oppviser stor grad av nærhet mellom 'stemmen' i teksten og det som omtales
  • Teksten gjør bruk av musikalske eller visuelle virkemidler, som rim (innrim og/eller verserim) og/eller rytme.
  • Teksten kan være strofisk, stikisk eller rapsodisk
  • Teksten kan være rimfri og benytte seg av frie vers og/eller frie rytmer. (Jf.Henrik Wergeland "Mig selv")

Ifølge Platon skjelner Sokrates mellom tre slags fortelling, nemlig eposet, dramaet og dityramben, dvs. korlyrikk til ære for Dionysos. I dramaet taler poeten gjennom andre. I eposet taler han dels sjøl, dels gjennom andre. I dityramben taler imidlertid poeten sjøl helt og holdent. Denne typen fortelling kan da sies å være utgangspunktet for den lyriske diktninga. Kravet om nærhet mellom den talende og det uttalte må ikke forstås slik at det er forfatteren som taler i teksten. Et lyrisk jeg kan være synlig til stede i teksten eller det kan underforstås (implisitt jeg), og jeg-et kan ha egenskaper og erfaringer som minner om forfatterens, men behøver ikke å ha det.

I en lyrisk tekst vil klangvirkninger, rytme og typografi trekke oppmerksomheten mot ordenes stofflige kvaliteter, og ikke bare mot ordenes betydning. Disse sidene ved lyrikken behandles i metrikken.

Lyriske tekster kan variere mye i lengde, fra japanske haiku-dikt til tekster som går over flere titalls sider. Edgar Allan Poe stilte som krav til en lyrisk tekst at den ikke skulle være lengre enn at den skulle kunne leses «at one sitting». Hvis teksten måtte deles på flere opplesninger, ville «effekten som følger av inntrykkets enhet» gå tapt.

Litterære priser

Årlig deles ut Den norske lyrikkprisen, tidligere Hartvig Kirans minnepris.

Se også

Eksterne lenker

  • Lyrikkmagasinet – Nyheter, lenker, videoer ++
  • Lyrikk; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)