Tromsa (Ringebu)
Denne gangen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Tromsa (Ringebu), et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og kulturer. I uminnelige tider har Tromsa (Ringebu) vært en kilde til studier, debatt og refleksjon, som et tema som vekker lidenskaper og vekker nysgjerrigheten hos de som ønsker å vite mer om det. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Tromsa (Ringebu), fra opprinnelsen til dens implikasjoner i dagens samfunn. Bli med oss på denne oppdagelsesreisen og lære om Tromsa (Ringebu).
| Tromsa | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Kommune | Ringebu Øyer, | ||
| Lengde | 37,2 km | ||
| Nedbørfelt | 289,7 km² | ||
| Middelvannføring | 4,94 m³/s | ||
| Start | Goppollfjellet ved grensen mellom Ringebu og Øyer | ||
| – Høyde | 1 134 moh. | ||
| – Koord. | 61°25′30″N 10°34′19″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Indre Breitjønnet 4,6 km øst for Ringebufjellet | ||
| – Høyde | 1 168 moh. | ||
| – Koord. | 61°35′26″N 10°27′28″Ø | ||
| Munning | Gudbrandsdalslågen ved Kvam | ||
| – Koord. | 61°27′10″N 10°11′01″Ø | ||
 Tromsa 61°27′05″N 10°11′07″Ø | |||
Tromsa er ei elv i Innlandet fylke. Elva har kommer fra nordøst mot Gudbrandsdalslågen. Elven har skåret ned en V-dal på østsiden av Gudbrandsdalen og har lagt opp en elvevifte i Lågen. Tettstedet Fåvang ligger på elveviften.[1]
Geografi
Den 37,2 km lange elva har utspring 1134 moh. ved Gopollfjellet/Høgtinden i Austfjellet (Ringebufjella) i Øyer kommune like innenfor grensa mot Ringebu sør for Rondane og har et nedbørsfelt på ca 290 km². Elva renner først mot nordøst i Ringebu kommune før den dreier sørøst, gjør en liten sving innom Øyer før den dreier nordvest på sin lange vei gjennom Ringebu mot utløpsstedet i Gudbrandsdalslågen ved tettstedet Fåvang. På sin vei tar den opp to middels store elver; Breida (24,3 km) som har sitt utspring i Indre Breitjønnet (1168 moh.) øst i Ringebufjellet[2] og den 19,7 km lange Vetåa som kommer fra et myrområde (1140–1160 moh.) 2,7 km vest for fjelltoppen Store Kvien på Fåvangfjellet,[3] og et tyvetalls større bekker.
Vernestatus
Elva ble i 1993 vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan IV for vassdrag.[4]
Referanser
- ^ Geografi. Landskap, ressursar, mennesker, miljø. Oslo: Cappelen. 1999. ISBN 8202173078.
- ^ «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
- ^ «Store Kvien på Fåvangfjellet». DNT.
- ^ «002/5 Tromsa». nve.no. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 16. oktober 2021.