Temaet Ostri er av stor interesse for et bredt spekter av enkeltpersoner og fagpersoner, siden det har betydelige implikasjoner og ringvirkninger på ulike områder. Fra dets påvirkning på helse, til dets påvirkning på økonomien, til dets konsekvenser på miljøet, er Ostri et tema som fortjener spesiell oppmerksomhet og som kan gi verdifulle perspektiver for å bedre forstå verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de mange fasettene til Ostri og utforske dens dimensjoner i dybden, med sikte på å gi en omfattende og fullstendig visjon av dette svært relevante emnet.
Ostri | |||
---|---|---|---|
![]() Liavatnet inngår i vassdraget. Her øvre ende med Sota seter | |||
Land | ![]() | ||
Fylke | Innlandet | ||
Kommune | Skjåk | ||
Lengde | 49,1 km[1] | ||
Nedbørfelt | 473,69 km²[2] | ||
Middelvannføring | 17,28 m³/s[2] | ||
Start | Liavatnet | ||
– Høyde | 733 moh. | ||
– Koord. | 61°54′15″N 8°35′20″Ø | ||
Fjerneste kilde | Blankberget | ||
– Høyde | ca 1600 moh. | ||
– Koord. | 61°51′00″N 7°26′33″Ø | ||
– Vannstreng | Bekk uten navn–Mysubyttvatnet–Mysubytta–Røykeskålvatnet–Stilla–Liavatnet–Ostri | ||
Munning | Otta ved Åmotsøyri | ||
– Høyde | ca 440 moh. | ||
– Koord. | 61°55′00″N 8°05′01″Ø | ||
Sideelver | Tundra | ||
![]() Ostri 61°54′09″N 7°55′01″Ø |
Ostri eller Åstre er en elv i Innlandet fylke. Elven har utspring i Breheimen og renner gjennom Bråtådalen før den renner ut i Ottaelva ved Dønfoss bru i Skjåk. Den har en lengde på 32,74 km fra det sted Mysubytta (15,92 km) slutter seg til, andre betydelige tilløpselver er Tundre eller Tundra (24,63 km), Kollungselvi (7,73 km), Tverrådalsåi (7,10 km), Surtbytta (5,73 km med sine to greiner Spranggrovi 4,89 km og Handspiknosgrovi 2,92 km) og til sist Søvra (10,96 km). Åstri har et nedbørfelt på 466 km2 og drenerer nordøstlige deler av Breheimen. Nesten hele nedbørfeltet er over 1000 moh.[3]. Nedbørsfeltet grenser i vest til Jostedølas og Mørkrisdalselvis nedbørsfelt.[2]
Bråtådalen er utgangspunkt for fotturer i Breheimen og Jostedalen.
Ostri ble i 1993 vernet mot kraftutbygging i Verneplan IV for vassdrag.[4]