Losna (innsjø)

I artikkelen vi presenterer nedenfor vil vi ta opp temaet Losna (innsjø), som har vært gjenstand for interesse og debatt i ulike samfunnssfærer. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, har Losna (innsjø) vært gjenstand for flere tolkninger og meninger, noe som har generert et bredt fagfelt og forskning. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene rundt Losna (innsjø), analysere dens innvirkning i ulike sammenhenger og tilby et omfattende syn på viktigheten i dagens verden.

Losna
LandNorge
FylkeInnlandet
KommuneRingebu, Øyer
Areal 9,85 km²[1]
Høyde 181 moh.[1]
Dybde55 m (maks)[2]
Nedbørfelt 11 212,84 km²[2]
Posisjon
UTM-koord.32V 567222 6805551
Kart
Losna
61°22′41″N 10°15′29″Ø
Losna på Commons

Losna er en innsjø i kommunene Ringebu og Øyer i Innlandet og er en del av Gudbrandsdalslågen. Losna fremstår som en sakteflytende utvidelse av Lågen. Losna regnes fra elvedeltaet i Fåvang naturreservat i nord, til Trettenstrykene dyrefredningsområde i sør.[3][4][5][6] Strekningen er om lag 14 km.[4] Største dybde er 55 meter,[2] (125 moh. målt ved vannstand 179 moh.), i et område sørover fra Borgeneset og Losna stasjon. Tidligere var innsjøen også omtalt som Losnen eller Løsnevann.[7] E6 følger Losnas østre bredd mens Dovrebanen går langs vestre bredd.

Før var det bra fiske etter storørret på Losna, men fisket har gått tilbake med årene. Pilking på isen etter lake har også vært populært på Losna (særlig nordenden). Strømmen forandrer seg stadig slik at det har blitt utrygt å ferdes på isen i nordenden.[trenger referanse] Losna har vært kjent for godt lakefiske. Ifølge Amund Helland ble det også fisket harr, abbor, sik og ørret.[8] På 1850-tallet ble Losna trafikkert av den flatbunnede dampbåten «Dalegudbrand» (bygget 1848) mellom Båstø og Elstad.[9] Ei «stor og uhøveleg skreppe» skrev Aasmund O. Vinje om båten. Planen var å gå helt til Sør-Fron for å lette transporten gjennom Gudbrandsdalen (med Hovedbanen til Eidsvoll og dampbåt på Mjøsa og Losna hadde Gudbrandsdalen motorisert forbindelse store deler av veien til Christiania). På prøveturen gikk båten forbi Hundorp, men de ga opp å presse seg mot strømmen i rutetrafikk og ruten gikk derfor bare til Elstad. «Dalegudbrand» ble i 1861 flyttet til Mjøsa der den var i bruk som lekter til 1921.[10] Den gang tømmer ble fløtet på Lågen, ble tømmerlensa dratt robåt eller håndkraft langs Losna, senere med motorbåt.[11] Isen på Losna har blitt brukt som kjørevei.[8]

Flommen i 1995 kulminerte i Losna 3. juni og da var vannstanden så høy at målestasjonen ble satt under vann og utstyret måtte berges unna. Vannføringen var da 2500 m3/s, det største som ble målt på 1900-tallet. Vannstanden var da 184,43 moh (6,07 meter over nullpunktet), på det meste steg Losna med 80 cm i døgnet under Flommen.[12]

Losna er den langstrakte innsjøen nord-sør til høyre i dette kartet over Kristians amt (1880), Jotunheimen med Gjende og Bygdin til venstre

Referanser

  1. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 4. mars 2017
  2. ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 15. april 2015
  3. ^ Thorsnæs, Geir (14. mars 2025). «Gudbrandsdalslågen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 15. mars 2025.  " På grensa mellom Ringebu og Øyer utvider elveløpet seg til den smale innsjøen Losna."
  4. ^ a b Mæhlum, Lars (24. september 2024). «Losna – innsjø». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 15. mars 2025. 
  5. ^ Aschehougs konversasjonsleksikon. bind 12. Oslo: Aschehoug. 1970. ISBN 8203061664. 
  6. ^ Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind 8. Oslo: Aschehoug. 1969. ISBN 8203061257. 
  7. ^ Indrebø, Gustav (1924). Upplands fylke. Kristiania: (Dybwad). 
  8. ^ a b Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over. Kristiania: Aschehoug. 1913. 
  9. ^ Bygd og by i Norge: Gudbrandsdalen. Oslo: Gyldendal. 1974. ISBN 8205062846. 
  10. ^ Berg, Arne Julsrud (1996). Damp- og motorbåter på Mjøsa. Hamar: Distribusjon: Skibladnerkontoret. ISBN 8299406706. 
  11. ^ Høgbrenna, Audun (1999). Tømmerfløyting i Gudbrandsdalen. : Snøhetta forl. ISBN 8291375119. 
  12. ^ Lundquist, Dan (1996). Flommen 1995 i Glomma og Lågen. : Glommens og Laagens brukseierforening. 

Eksterne lenker