I denne artikkelen skal vi utforske temaet Tour de France 1909, som har vakt stor interesse de siste årene. Tour de France 1909 er et tema som har utløst et bredt spekter av meninger og diskusjoner på ulike felt, fra akademia til allmennheten. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere de ulike aspektene knyttet til Tour de France 1909, fra dens opprinnelse til dens innflytelse på dagens samfunn. Vi vil også undersøke de ulike perspektivene og tilnærmingene som er tatt i bruk for å løse dette problemet, samt deres innvirkning i ulike sammenhenger. Gjennom en omfattende og objektiv analyse søker vi å belyse Tour de France 1909 og gi et helhetlig syn som gir mulighet for en bedre forståelse av dens betydning og relevans i dag.
Tour de France 1909 | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Detaljer | |||
Dato | 5. juli-1. august 1909 | ||
Utgave | 7 | ||
Etapper | 14 | ||
Distanse | 4488 km | ||
Startby | ![]() | ||
Målby | ![]() | ||
Resultater | |||
![]() | ![]() | ||
2. plass | ![]() | ||
3. plass | ![]() | ||
← 19081910 → |
Tour de France 1909 var den syvende utgaven av Tour de France og ble avholdt fra 5. juli til 1. august.
Rittet ble vunnet av luxembourgeren François Faber, som var utnevnt til favoritt før rittet av fjorårsvinneren Lucien Petit-Breton. Han var den første ikke-franske som vant Tour de France. Han hadde ledelsen fra 2. etappe til finalen i Paris, og vant totalt 6 etappeseiere. Cyrille van Hauwaert (1), Ernest Paul (1), Jean Alavoine (2), Constant Ménager (1), Louis Trousselier (1), Gustave Garrigou (1) og Paul Duboc (1) vant de resterende etappene. 55 av 150 startende fullførte, noe som var rekord for rittet.
Ruten var tilnærmet lik de foregående årene (1907 og 1908). Poengsystemet ble nok en gang benyttet. Rytterne hadde, som i 1908, ikke lov til å bytte sykkel underveis. For første gang kunne rytterne sykle i lag, det ble teknisk sett på som at rytterne hadde felles sponsorer.
Fjorårsvinner Lucien Petit-Breton stilte ikke til start. Han forventet derimot at hans tidligere lagkamerat François Faber, som ble nr 2 i 1908 skulle vinne. Faber byttet lag fra Peugeot til Alcyon. Lagene dominerte touren i hver sine år.
En ny rekord ble satt i antall startende, 150, og fullførende, 55. De første tourene hadde vært suksesser så flere andre lignende ritt ble startet opp som f.eks. Belgia rundt (1908) og Giro d'Italia (1909). Tour de France var fremdeles det største rittet. Ryttere kom i fra Belgia, Italia, Sveits, Luxembourg, Tyskland og flest i fra Frankrike.
Rank | Navn | Team | Poeng |
---|---|---|---|
1 | ![]() |
Alcyon | 37 |
2 | ![]() |
Alcyon] | 57 |
3 | ![]() |
Alcyon | 66 |
4 | ![]() |
Alcyon | 70 |
5 | ![]() |
Alcyon] | 92 |
6 | ![]() |
– | 95 |
7 | ![]() |
Le Globe | 102 |
8 | ![]() |
Alcyon] | 114 |
9 | ![]() |
– | 139 |
10 | ![]() |
– | 142 |
François Faber var den første utenlandske (ikke franske) rytteren som vant Tour de France.
Andre konkurranser
Rytteren som ble nr 6 sammenlagt, Ernest Paul, vant «isolé»konkurransen. Den organiserende avisen og hovedsponsoren utdelte meilleur grimpeur, den uoffisielle Klatretrøya, til François Faber.