Tirsdag

I dagens verden har Tirsdag blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av påvirkning på samfunnet, påvirkning på kultur eller betydning i det akademiske feltet, har Tirsdag blitt et tilbakevendende samtaleemne i ulike kretser. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Tirsdag generert endeløse debatter og refleksjoner som ikke bare har beriket kunnskap om emnet, men som også har utløst betydelige endringer i ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av Tirsdag, analysere dens forskjellige fasetter og reflektere over dens betydning i dagens verden.

Navnet på ukedagen tirsdag i ulike språk i Europa:
  Fra latinsk «Mars' dag»
  Fra protogermansk «Tys dag»
  «Andre dag»
  «Tredje dag»
  «Før onsdag»
  «Mellom-uke»

Tirsdag er den andre dagen i arbeidsuka, mellom mandag og onsdag, ifølge ISO 8601, den internasjonale standarden for skrivemåte og utveksling av data om dato og tid. På estisk, latvisk, litauisk, ungarsk, kinesisk og alle slaviske språk heter dagen «andredag».

I enkelte land, deriblant USA, regnes tirsdag som den tredje dagen i uka. Det samme var tilfelle i Norge fram til 1973 da kalenderen begynte å følge arbeidsuka med mandag som første dag i uka og søndag som siste dag.[1] Også i henhold til hebraisk og muslimsk kalender er tirsdag den tredje ukedagen. Navnet for tirsdag på bl.a. hebraisk, arabisk, gresk, portugisisk og islandsk er «tredjedag».

I den romerske kalenderen ble tirsdagen kalt diēs Mārtis på latin, «(den romerske krigsguden) Mars' dag», og det heter den fremdeles på nesten alle de språkene som stammer fra latin: martedì, mardi, dimarts, martes, marți, margis, merdi, osv. Betegnelsen ble også lånt inn i albansk (e martë) og de keltiske språkene (f.eks. walisisk dydd Mawrth og skotsk-gælisk Dimàirt). Krigsguden Mars ble oversatt til krigsguden Ty, hvorav bokmål og dansk tirsdag, nynorsk tysdag, færøysk týsdagur, svensk tisdag og engelsk Tuesday. Denne betegnelsen ble lånt inn i en rekke uralske språk, jf. kvensk og finsk tiistai, sørsamisk dæjsta, umesamisk dïjstahkka, pitesamisk dijstak, lulesamisk dijstahka og nordsamisk disdat (ved siden av maŋŋebárga).

Se også

Referanser

  1. ^ Ida Korneliussen (27. februar 2012) Når var den første mandagen? Forskning.no.

Eksterne lenker