Lulesamisk

I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Lulesamisk. Gjennom historien har Lulesamisk spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av samfunnet, fra dens innvirkning på kultur og tradisjoner til dens innflytelse på økonomi og politikk. Vi vil utforske de ulike tilnærmingene og perspektivene som eksisterer rundt Lulesamisk, samt dens utvikling over tid. Dette emnet gir oss muligheten til å reflektere og forstå betydningen av Lulesamisk i våre liv og i verden rundt oss.

«Lulesamisk» kan også referere til lulesamer.
Lulesamisk
julevsámegiella
Brukt iSverige,[1] Norge[2]
Antall brukere700 (2022)[3]
Lingvistisk
klassifikasjon		Uralsk
Finsk-ugrisk
Samisk
Vestsamisk
Lulesamisk
Skriftsystemdet latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt iHamarøy, Nordland
Normert avSámi Giellagáldu
Språkkoder
ISO 639-2smj
ISO 639-3smj
Glottologlule1254
lenke=:: Wikipedia på lulesamisk
Lulesamisk på Wiktionary
Lulesamisk er nr. 4 på dette kartet.

Lulesamisk (Julevsámegiella) er et samisk språk.

I 1990 ble det anslått at totalt 2 000 lulesamer (1 500 i Sverige og 500 i Norge) snakket språket. I 2009 var tallet «under 1 000»[4] og i 2015 «omkring 650».[5]

Det snakkes langs Luleälven i Sverige, spesielt rundt Jokkmokk og Gällivare i Norrbottens län, og i Nordland i Norge, i Hamarøy og Sørfold.[6] Lulesamisk skriftspråk ble utarbeidet og beskrevet i Nils Eric Spiiks Lulesamisk grammatik fra 1977, senere vedtatt av lulesamisk språknemnd i 1983 og gjelder både for Norge og Sverige. Rettskrivingsmodellen er etter Knut Bergsland og Israel Ruong fra 1948.

Lulesamisk grammatikk ble nedskrevet tidlig på 1800-tallet av prosten Lars Levi Læstadius. Drag skole i Tysfjord har undervist i språket siden 1985 og Knut Hamsun videregående skole i Hamarøy har siden 2008 hatt et treårig undervisningstilbud i språket som blir gjennomført på Drag.[7][8][9]

I 2016 hadde 27 grunnskoleelever i Norge lulesamisk som førstespråk, mens 78 hadde det som andrespråk.[10] I skoleåret 2012/2013 hadde totalt 12 elever videregående opplæring i lulesamisk.[11]

Det er verdt å merke seg at de sørlige dialektene i det nordsamiske språkområdet, og da særlig den markasamiske dialekten, bærer sterkt preg av at den ligger på grensen til det lulesamiske språkområdet.[12]

Tradisjonelt rekner en med 8 eller 9 kasus i lulesamisk: nominativ, genitiv, akkusativ, illativ, inessiv, elativ, komitativ, essiv og eventuelt abessiv. Jussi Ylikoski rekner med 8 produktive kasus, men skriver at språket også har rester av partitiv, prolativ og abessiv.[13] Bruce Morén-Duolljá mener derimot at lulesamisk har minst 14 kasus, deriblant nominativ, vokativ, attributiv-genitiv, ablativ, akkusativ, lokativ, allativ, prolativ og partitiv.[5]

Susanna Angéus-Kuoljok (1939–2009) var den første som tok doktorgrad i lulesamisk. Hennes avhandling Nominalavledningar på ahka i lulesamiskan kom i 1997.

Bibliografi

Ordbøker og grammatikk
  • Harald Grundström: Lulelapsk ordbok (Lulelappisches Wörterbuch). Waverly Press, Baltimore 1954
  • Nils-Eric Spiik: Lulesamisk grammatik. Sameskolstyrelsen, Luleå 1989
  • Nils-Eric Spiik: Lulesamisk ordbok: svensk–samisk. Sameskolstyrelsen, Jokkmokk 1994
Skjønnlitteratur
  • Anta Pirak: Jåhtte sáme viessom 1933, sist utgitt i 2000, oversatt til svensk med titelen En nomad och hans liv.

Referanser

  1. ^ «ScriptSource - Sweden». Besøkt 21. august 2023. 
  2. ^ «ScriptSource - Norway». Besøkt 21. august 2023. 
  3. ^ Lule Saami; side(r): 130; sitat: The estimated number of speakers varies, about 700 being perhaps the best educated guess..
  4. ^ Norwegian Ministry of Labour and Social Inclusion (2009). «Action Plan for Sami Languages» (PDF). Besøkt 7. september 2019. 
  5. ^ a b «Fant hemmelighetene i lulesamenes språk». forskning.no (på norsk). 6. desember 2015. Besøkt 7. september 2019. 
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. november 2011. Besøkt 14. oktober 2009. 
  7. ^ Kitty Skapalen: Nå blir det lulesamiske læremidler[død lenke], Lokalavisa NordSalten (Bájkkeavijssa NuorttaSállto), lokalavis for Steigen, Tysfjord og Hamarøy, 30. mars 2009
  8. ^ Knut Hamsun videregående skole Arkivert 16. januar 2017 hos Wayback Machine.. Besøkt 14. janur 2017.
  9. ^ Utdanningsnytt.no. Artikkel publisert 18. januar 2008: Lulesamisk media og kommunikasjon. Besøkt 14. januar 2017.
  10. ^ Tabell 07587: Elever med samisk som 1. og 2. språk i grunnskolen, etter elever med samisk opplæringsform, statistikkvariabel og år hos Statistisk sentralbyrå. Besøkt 27.10.2020.
  11. ^ Utdanningsdirektoratet. Samisk opplæring (dokument). Side 4 - Samisk språk i videregående opplæring. Besøkt 14. januar 2017.
  12. ^ St.meld. nr. 28 (2007-2008): Arkivert 6. august 2011 hos Wayback Machine., "2.6 Markasamer i Troms og Nordland", 2.-3. linje
  13. ^ Ylikoski, Jussi (2022). «Lule Saami». The Oxford Guide to the Uralic Languages. Oxford: Oxford University Press. s. 136–137. ISBN 9780198767664. 
  • Wp/smj Wikipedia på lulesamisk på Wikimedia Incubator

Eksterne lenker