I dagens verden er Teresa Kunegunda Sobieska et tema som har fanget oppmerksomheten til folk i alle aldre og interesser. Fra akademikere og fageksperter, til de som bare søker generell informasjon, har Teresa Kunegunda Sobieska blitt et avgjørende referansepunkt i moderne kultur. Med sin innvirkning på ulike sider av samfunnet har Teresa Kunegunda Sobieska skapt debatter, diskusjoner og refleksjoner som søker å forstå dens relevans i den aktuelle konteksten. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige vinklene til Teresa Kunegunda Sobieska, fra opprinnelsen til dens utvikling, for å belyse et av de mest relevante temaene i dag.
Teresa Kunegunda Sobieska | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 4. mars 1676[1]![]() Kraków Warszawa | ||
Død | 10. mars 1730[1]![]() Venezia | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete | |||
Ektefelle | Maximilian II Emanuel av Bayern (1695–)[2] | ||
Far | Jan III Sobieski av Polen | ||
Mor | Marie-Casimire-Louise de La Grange d'Arquien | ||
Søsken | 7 oppføringer
Maria Teresa Sobieska
Jakub Ludwik Sobieski Konstanty Władysław Sobieski Aleksander Benedykt Sobieski Teresa Teofila Sobieska Adelajda Ludwika Sobieska Jan Sobieski | ||
Barn | 9 oppføringer
Karl VII av Det tysk-romerske rike
Clemens August av Bayern Johann Theodor von Bayern Ferdinand Maria Innozenz von Bayern[3][4] Philipp Moritz von Bayern[4] Maria Anna von Bayern[4] Alois Johann Adolf Prinz von Bayern[4] Wilhelm Prinz von Bayern[4] Maximilian Emanuel Thomas Prinz von Bayern[4] | ||
Nasjonalitet | Polen-Litauen | ||
Gravlagt | Theatinerkirche[1] | ||
Teresa Kunegunda Sobieska (født 4. mars 1676 i Warszawa, død 10. mars 1730 i Venezia) var kurfyrstinne av Bayern og Pfalzgrevskapet ved Rhinen. Hun var gift med Maximilian II Emanuel av Bayern. I årene 1704-1705, da Bayerns hoff var evakuert til Bayerns provins Pfalz, var hun regent i makens fravær.
Teresa Kunegunda Sobieska var datter av Polens konge Jan III Sobieski og hans hustru Marie Casimire Louise de la Grange d'Arquien.
Hun ble den andre ektemaken til Bayerns kurfyrste Maximilian, tre år etter hans første hustrus død.
Hennes politiske kontakter ble betraktet som viktige av den ambisiøse Maximilian, og hun førte med seg en stor medgift på en formue på 50.000 taler.[trenger referanse] Bryllupet fant sted i Wesel den 12. januar 1695. På tiden for giftermålet var ektemaken guvernør i De spanske Nederlandene, og paret bodde derfor de første årene i Brussel.
I 1701 forlot paret Brussel og opprettet et hoff i München i Bayern. Maximilian deltok i den spanske arvefølgekrigen på Frankrikes side mot Østerrike. Etter slaget ved Blenheim i 1704 ble Bayern okkupert av Østerrike. Maximilian flyktet da til Brussel, men etterlot Theresa Kunigunda og hennes barn i Bayern. Keiser Leopold ville unngå opposisjon mot okkupasjonen fra lokalbefolkningen, og utnevnte derfor Theresa Kunigunda til stedfortredende regent i Bayern i ektemakens fravær.[trenger referanse]
Etter keiser Leopolds død 5. mai 1705 forverret vilkårene for den keiserlige okkupasjonen av Bayern seg, med tunge skatter, tvangsrekruttering og soldatinnkvartering, og utpå høsten brøt det ut flere opprør.
Etter massakren på julaften 1705 følte Theresa Kunigunda seg utsatt for trusler mot sitt liv og flyktet fra landet.[trenger referanse] Hun etterlot sine barn, og de ble tatt i keiserlig forvaring, og flyktet med sin skriftefar til sin mor, Polens enkedronning, som da bodde i Venezia. Theresa Kunigunda tilbragte resten av krigen hos sin mor, og fulgte henne først til Roma og senere til Frankrike.
I 1715 trakk Maximilian seg ut av krigen og kunne vende tilbake til Bayern sammen med Theresa Kunigunda.
Etter ektemakens død i 1726 besøkte hun regelmessig Venezia for spabehandling,[trenger referanse] og der døde hun også i 1730.