Tautologi (logikk)

I dagens verden har Tautologi (logikk) blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Siden fremveksten har Tautologi (logikk) generert en rekke diskusjoner og kontroverser, som markerer et vendepunkt i _var2-feltet. Ettersom verden går videre og står overfor nye utfordringer, forblir Tautologi (logikk) et sentralt tema som fortsetter å fange oppmerksomheten til både eksperter, myndigheter og innbyggere. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike aspektene knyttet til Tautologi (logikk), dens innvirkning på dagens samfunn og mulige implikasjoner for fremtiden.

En tautologi er et utsagn som med logisk nødvendighet er sant. Det betyr at tautologier ikke har noe empirisk innhold; de evner ikke å forklare noe fenomen i naturen, fordi deres sannhetsgehalt kan begrunnes rent formelt, uten referanse til verden.

Eksempler på tautologier er utsagn av typen

Hvis A, så A (sirkelslutninger)

eller

A eller ikke-A (loven om den ekskluderte tredje).

Utsagnet «det blir regn i dag, eller så blir det ikke regn i dag» handler for eksempel bare tilsynelatende om vær. Men fordi det alltid er sant, inneholder det ikke noen informasjon om verden.

Det motsatte av en tautologi er en kontradiksjon.

Se også

Setningslogikk

Sannhetstabell (0 = usant, 1 = sant):

A B
usant A og B A, men
ikke
B
A ikke A,
men B
B enten A
eller B
A eller B verken A
eller B
hviss A,
B
ikke B A hvis B ikke A hvis A,
B
A NAND B sant
0
0
1
1
0
1
0
1
0
0
0
0
0
0
0
1
0
0
1
0
0
0
1
1
0
1
0
0
0
1
0
1
0
1
1
0
0
1
1
1
1
0
0
0
1
0
0
1
1
0
1
0
1
0
1
1
1
1
0
0
1
1
0
1
1
1
1
0
1
1
1
1

Sannhetsfunksjoner: abjunksjon | inklusiv disjunksjon (adjunksjon) | bisubjunksjon (ekvijunksjon,ekvivalens) | eksklusjon | subjunksjon (implikasjon) | injunksjon | konjunksjon | eksklusiv disjunksjon (alternativ, antivalens, kontrajunksjon, kontravalens) | negasjon